Morgenstund har gull i munn :S

Do your job! Give me coffee!

02. juli: Morgendrama - hurra! Den tyske jenta gikk av skaftet da ingen vekket henne og hun ikke fikk morgenkaffe. At frokosten var over og alle var klare til å dra da hun kom tuslende ut av teltet sitt var av ingen betydning. Stemning. Mr. G sa at hun måtte vise hensyn, og at dette var vår reise også. "It's my trip! Mine!" Kjempesjarmerende. Uansett, etter å ha fått beskjed om å enten haike tilbake til Darwin, eller bli med videre satt hun seg bakerst i bussen og surmulte. Vi andre gledet oss til en dag til Ubirr, Barramundi Gorge og camping i Kakadu nasjonalpark.

Takao og Eloise 

Avreise kl 6 er litt i tidligste laget for noen i reisefølget...

Ubirr - fjellandskap med aborginmalerier
Aborginerne malte på fjellet med samme formål som lærere skriver med kritt på tavlen, bare at de ser tusen ganger kulere ut og ikke ble vasket vekk med en dryppende våt, illeluktende svamp. (Unntak: Fysikklæreren min på NTNU. Han var en reser på å få perfekt mengde med vann i svampen slik at tavlen tørket raskt og det ikke ble noen krittstriper igjen. Beundringsverdig.) Aborginerne lagde malingen sin fra disse mineralene/bergartene:

Rød = Hematitt
Gul = Limonitt, populært kalt for brunjernstein
Hvit = Pipeleire
Sort = Kull

Mr G. og sammensetningsbeskrivelsen til aborginermalingen

Meg og aborginerkengeruene

På Ubirr var det flust av malerier! For det meste var det malerier av kengeruer, men også av guder. Mr G fortalte at det var slik de unge lærte å jakte eller lærte om skapelseshistorier og om vanlig folkeskikk. Folkeskikk innebar at hvis du gjorde noe galt kunne du få beinet ditt spiddet av pinner eller bli utstøtt av stammen. Maleriene var malt på en rød siltstein med en kvartskonglomerat over. Det så veldig likt ut som bergartsformasjonene på Raipasfjellet i Alta (for de som her vært der). Fasinerende hvordan berg kan være så likt på andre siden av jordkloden. Kanskje godeste Slartibartfast (Adams, D. 1978. Hitchhiker's guide to the galaxy) har vært på fære her også ;)

rød siltstein med kvartskonglomerat over, og Bestefar

"Spiritual ancestors created the landscape its wildlife, Aboriginal people and their way of life today. As stories about these ancestors are retold, important information about traditional Aboriginal land and laws is passed through generations. For example, the spectacular electrical storms, which occur here every year, are a reminder of Namarrgon, the Lightning Man story. He wears his lightning as a band around him connecting his arms, legs and head. Stone axes on his knees and elbows make the thunder"

Aborginerguden er ganske så søt, men jeg holder meg til den Norrøne ;)

Tordenguden - Namarrgon

vs THOR <3 den norrøne guden

På toppen av fjellene så vi ned mot flomsletten Nardab, og vi så disse gule blomstene. Når disse blomstene blomstrer har ferskvannskrokodillene lagt egg. NOM NOM for aborginerne :)

Gule krokodilleblomster

WEEEE!

Neste stopp Maguk (Barramundi Gorge)! Pass opp for krokodillene!

Så vi badet...

Fin rosa kvartsitt. Du skulle vert her Andrea!

Woopsie...

Solnedgangen i Kakadu nasjonalpark

Spiste kengeru, buffaloburger, stekte poteter med ost og coleslaw - nom nom nom.

Salties & Wallabies

01. juli 06:40 Riktig dag, tid og sted, og guiden var jommenmei presis! I en filehjulstrekkerbuss (4WD) vendte vi nesen mot bushen. Vi skulle til Litchfield national park og Mary river wetlands and campsite.

Adventures ready for Adventure Tours AUSTRALIA!

Crewet:

• Guiden, herfra omtalt som mr. G (grunnet min dårlige hukommelse), gav oss en god innføring i allt og ingenting hvor hen vi dro. Trivlig fyr.
• Eloise, fra Paris, hadde hatt praksisplass på labb i Sydney.
• Manon, også fra Paris, kom til Australia for å besøke Eloise og de reiser nå sammen før de drar hjem til Paris.
• Takao, fra Japan, som hadde studert engelsk i Brisbane.
• Familie på fire bestående av Mor, Far, jente på 14 og gutt på 12 :)
• Matt, fra Slovakia.
• Tysk jente

Meg, Eloise og Manon

Mr. G <3

Mr G's fun facts:

Det er 127 000 innbyggere i Darwin. I forhold til tidligere år kommer det halvparten så mange turister til byen, mye grunnet finanskrisen i Europa. Byen ble bombet i to år av Japan i andre verdenskrig.

Området har to sesonger, wet season fra desember til mars, og dry season fra mai til oktober. Vi var derfor heldige med valg av tid å besøke nasjonalparkene på fordi det begynner å bli kaldt (red.anm. alt er relativt) og det er ikke for vått til å komme seg rundt. I løpet av wet season øker vannstanden ofte med syv meter og vi ville da ha trengt en amfibiebil for å komme oss rundt blandt amfibiene. Før nasjonalparkene blir åpnet gjøres det "crock surveys" hvor elver som tidligere har hatt høy vannstand renskes for krokodiller. Krokodillene omplasseres og nasjonalparkene blir åpnet når krokodillene er fjernet.

Fun fact: på latin er Bison Bison-Bison

Opprettelsen av Litchfield nasjonalpark og mange av de andre nasjonalparkene i Nord Territoriet er et resultat av minkende bushlands grunnet gassutvinning, gruvedrift, kvegdrift og økende import og eksport fra havner. Når disse næringene ble lagt ned ble blandt annet hester, kameler, kuer og bøffaloer å finne villt i bushen. På 80-90 tallet var antallet av disse ville dyrene fra nedlagte kattlestations så høyt at Rangersene måtte skyte en god del for å kontrollere dyrebestanden. Et annet eksempel på påvirkningen fra industriutviklingen er små tettsteder midt i bushen. Vi kjørte igjennom et slikt sted, Batchelor, som oppstod grunnet Uraniumgruvedrift. Dette stedet huser nå et institutt som fokuserer på høyere utdanning til aborginere rundt om i landet, samt at tettstedet brukes til skoleekskursjoner.

Sotete trestammer og bållukt

Inntrykket fra setet mitt i 4WD var et tørt landskap som luktet bål. Innimellom kunne man se sotete trestammer og brente sletter. Mr G overrasket meg med å forklare at disse skogbrannene ofte var kontrollerte påtente branner. Dette er en tradisjon som Australierne har lært av Aborginerne. Aborginerne brente gresset når jorden fremdeles var våt slik at brannene var små og ikke gjorde skade på trærne. Hvis man ikke hadde brent områdene ville gresset, som blir ca. seks meter høyt, i løpet av dry season blitt knusktørt, og en eventuell skogbrann ville vært katastrofal for både vegetasjon og dyreliv. Denne kontrollerte skogbrenningene utføres ofte av aborginere som er park watchers, men sporadiske skogbranner oppstår også på grunn av lynnedslag. Skogbrannene kan observeres fra månen. Aborginerne brukte blomstringen av et tre, Malvaceae eller Fire Tree, for å bestemme når man startet skogbrenningen. Når treets lilla blomster blomstret startet mann brenningen, og når det avblomstret stoppet man.

Blomstene til the Fire Tree

En annen oppsiktsvekkende ting jeg observerte fra setet mitt var de store termittuene. Mr G viste oss to forskjellige typer. Katedralene er høye og klumpete, og det er skyggen mellom klumpene som danner kalde steder slik at termittene kan regulere temperaturen sin ut i fra hvor de er i tuen. De magnetiske tuene er ikke magnetiske, men de er høye, tynne og alltid vendt i Nord-Sør retning. Dette fordi når solen står høyest på himmelen er den også varmest. Fordi tuen er tynnest i Nord-Sørlig retning danner den en liten overflate den kan bli varmet opp på og den holder seg dermed kjølig. Begge disse typene termitter er gresspisende og bruker sand og ekskrement til å bygge tuene sine. De trespisende termittene lever faktisk i en symbiose med trærne i Nordterritoriet. Fordi det blir så tørt er det ingen fuktighet i jorden (red.anm. sanden) slik at når termittene spiser innsiden av treet vil treet få fktighet fra ekskrementene til termittene. Er ikke naturen vakker <3

Sååååå stor er teremittuen

Magnetic teremittuer

Neste stopp var Fairway Falls hvor vi gikk på en asfaltert (!) sti langs en elv. Badet i selve elven og nede ved fossen. Mr G lagde grillpølser og crewet ble bedre kjent.

Den aller største krokodillen - soundtrack: peter pan krokodillen

Fairway Falls

Geologisk observasjon: kvartskonglomerat med diameter 2cm, rød sandstein med bølgerifler. Avetningsmiljø elvesystem. Ellers mye rød sand over allt.

Tur i regnskogen :)

Neste stopp! Mary River.

Elvekrus på billabongen med kjempesøt mann som var bestekompis med alle krokodillene (de hadde navn). Billabong er et elvesystem som utifra det er wet season eller dry season er stor eller liten. Langs med og i Billabongen observerte vi massevis av fugler, planter og seks salties (saltvannskrokodiller)! Saltiesene holder en temperatur på mellom 30-33 grader celsius og det svømmer derfor ut og inn av vannet for å holde denne temperaturen. Hvis de blir for kalde vil de ikke greie å fungere. Mannen fortalte at på dyreprogrammer og i dyreshow hvor noen "bryter" med krokodiller blir krokodillene kjølt ned - veldig heroisk. Han fortalte også at han hadde observert filmcrew kaste søppel på krokodillene for å få en reaksjon. Krokodillene er egentlig veldig rolige dyr som bare taner, bader og spiser, men saltiene kan være agressive, og farlige for mennesker. Freshies, ferskvannskrokodiller, er mye mindre og angriper ikke mennesker. Disse blir det gjort oppdrett på for å eksportere krokodilleskinnet. Krokodillearten er over 200 millioner år gamle og de var ganske så skumle. Det finnes litt over 100 000 av dem i Australia i dag.

Gamlefar!

Den langbeinte skrikerungen

Borte borte borte - tittei!

Spiller de amerikansk fotball mon tro?

Naturfotografen i action!

Han viste oss også noen langbente fugler som blir stumme så fort de lærer å mate seg selv, og fugler som så ut som de gav oss en riktig så respektfull velkomst ved å bukke. Egentlig tørket de seg bare i solen. Noen Wallabyer, små kengeruaktige dyr, var også å skimte, samt noen dingoer, som er små oransje hunder. 

 Campen ved mary river wetlands

På kvelden var det plutselig massevis av fyrverikeri! Viste seg at 01. juli er Nordterritoriets territoriedag. HURRA!

Tilbake til fremtiden

I taxien på vei ut av flyplassen kom det en veldig lokal regnskur med et påfølgende kinaputtsmell. Taxisjåføren vår ristet oppgitt på hodet og forklarte at dette var et av mange påfunn dagdriverne i Darwin gjør. Hele byen er fylt med dem, sa han. Dessuten mente han at byen ligger 50 år tilbake i tid, den er bare en stor ørken og det er dyrt pga alt må importeres. Velkommen skal du være!!!

Selv var han libaneser, hadde jobbet i Zambia og familien hans bodde i Finland. På grunn av den Israelske okkupasjonen av Libanon bor 22 av 25 millioner libanesere utenfor Libanon. Drøyt. Jeg sa at det bare er 5 millioner mennesker i Norge. Da trakk han på smilebåndet og ytret at det  lett å kjenne igjen skandinaviske jenter fordi de er så høye og lyse, selv om det ikke er så mange av dem i verden.

Vi kom frem til Travel Lodge hotell, ble møtt av en smilende resepsjonist og fikk tildelt rom. Bestefar fant fram tid og dato i Darwin. Klokken var 02:30 01. Juli og vi bestemte oss for å ta en rask dusj, pakke om og gjøre oss klare, for så å ta en liten høneblund i og med at vi skulle bli hentet 06:40 av Adventure Tour bussen.

 Jeg er klar for bushen!

Bestefar og bagasjen venter, venter og venter

Kl 07:20. Fremdeles ingen buss. Bestefar ringer Adventure Tour.

”Today is Saturday 30th of June. Your tour isn’t until tomorrow, first of July.”

Bestefar liker å ha god tid, men 24 timer er kanskje litt i overkant… Det ble en real ”back to the future” da han dro tidsreiseaspektet av flyreisen litt vell langt. Men men, ikke så galt at det er godt for noe. Vi mistet en time og vant en hel dag.

Bestefar foreslo at vi skulle ta en titt på havnen, men vi kom til beachen, som ligger på strake motsatte siden av byen. Å være gammel sjømann hjelper lite når man skal navigere på andre siden av verden. Solen står nemlig på motsatt side her på den sørlige hemisfære. Resten av dagen gikk vi dermed konsekvent i motsatt retning av det vi egentlig skulle. Det ble en lang og hyggelig tur. Vi gikk 14000 skritt.

Posh, poshere, Posh-Spice

Vi tuslet gjennom Gorge Brown Botanic Gardens hvor vi observerte fuglekikkende pensjonister i deres rette element, en kjempefin naturbarnehage med egendyrkede grønnsaker, og massevis av fugler og sommerfugler.

Trommestikker tre :)

Aubergin!!!

Meg og min nye venninne, Froken Fugleskremsel

Vi tittet også innom the Museum & art gallery of the Northern Territory. Der hadde de en kjempefin utstilling av aborginer kunst, alle de farlige og giftige dyrene i Australia, fisk og fiskeutstyr samt en kjempefin steinsamling <3

På kafeen ved museet ble det servert ”Pure Blonde (øl) to a pure blonde”. I tillegg bestilte vi wedgies med intensjonen ”aaaah endelig grønnsaker og ikke chips”, men vi fikk chips! Det viste seg at wedgies bare er et annet ord på poteter i Australia… DAMN YOU STEFANO!

Jeg skriver iherdig i bloggeboken min

På Mindil Beach plukket vi skjell, steiner, koraller og vasset i vannkanten. Noen aborginere fisket i vannkanten og en liten bris gjorde det behagelig å være i solen. Lykke.

Finner fine skjell, steiner og koraller <3

Samlingen min fra den nordlige delen av stranden

 Hele samlingen <3

Spessielt fin korall - Favia (Wikipedia om Favia)

EEEEIIIK! Jeg mistet hetta til øyenbrynsblyanten i vasken på hotellet (og fikk hetta – lol). Bestefar løste problemet med å skru vasken fra hverandre. Nemo Problemo.

På kvelden spiste vi middag på Vietnam Saigon Star. Det var en familie restaurant med høyt lydnivå, lave priser og god mat. Anbefales.

Bestefar spiste scampi i sursot saus. Jeg spiste chilliscampi - nom nom nom

Grand Jumbo Dumbo

28. Juni: Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi...

I kjent stil MÅ jeg gjøre alt i siste liten. Kjøper ekstern harddisk, reisebok, syr kjole og betaler skolepenger et par timer før avreise. På Gardermoen føler jeg meg smooth med eget SAS Eurobonuskort. Cashing in them points! Føler meg viktig. Føler at blyantskjørt og stresskoffert er på sin plass, men hvit bluse og beige bukser får gå for denne gang. På flyet til London har vi en kvinnelig kaptein - som en sjef ;)

Jeg og Bestefar paa Gardermoen

SAS Eurobonuskort - woop woop!

29. Juni: "Ladies and Geeeeeentlemen"

Aksangen på asiatiske flyvertinner er ubetalelig. Snertne er de og når de svinser rundt i tettsittende mønstrete kjoler i kabinen. Har en liten mistanke om at de enten har et begrenset engelsk vokabular eller dårlige elektriske ferdigheter da jeg spurte "how do I get subtitles on my movie?" og fikk et uforstående uttryk tilbake med påfølgende svar "See manual in pocket in front of you".

Verdens storste passasjerfly og meg

Må påpekes at vi fløy en Superjumbo. Det vil si verdens største passasjerfly med 471 plasser, en lengde på 72.7m og et vingespenn på 79.8m. Tror også flyets navn beskriver passasjerenes tilstand ved avstigning. I løpet av flyturen ble jeg foret i ett sett med kjeks, kaffe, middag, vin, dessert, kaffe, sandwicher, snackbars, eggerøre, poteter, sopp, yoghurt, juice osv... I tillegg var bena mine svulmet opp etter den lange reisen, så sammenlignelsen til en elefant var påfallende. Mormor, jeg skal høre på deg neste gang jeg flyr. Valget mellom å se ut som dumbo, eller gammel dame med støttestrømper er et lett valg.

Oppsvulmede ankler

Bestefar kaller meg konsekvent for grandchildren, og dette skaper mang en morsom situasjon.

Bestefar: "Can I sit next to my grandchildren?"
Noe forfjamset flyvertinne "where are your grandchildren?"
Jeg "I am the grandchild, not plural"
Flyvertinne bryter ut i latter, peker på meg og måler meg opp med hånden sin. Grand er ordet.

Vi matet oss selv paa Heathrow for vi visste om foringen paa flyet

Singapore flyplass er saa stor at man maa ha skytrain for aa komme fra en terminal til en annen

På flyplassen i Darwin ble jeg meget skuffet over å verken bli tatt inn til forhør eller ransakelse. Mine 15 minutes of fame ble desverre ikke i "Australian border controll" selv om jeg med vilje hadde jord på turskoene mine og hadde med medisiner inn i landet. Å være nordmann i utlandet er alt for lite mistenksomt.

Høy på kaffe - høy på livet!

Sitter på Roma Bar i Darwin og rister av koffein sjokk. Ba om en "black coffee" tror jeg fikk en trippel espresso (hvordan du lever igjennom flere av disse om dagen mamma er utenfor min fatteevne).

Forresten, BESTEFAR HAR BURSDAG! 68 år, en respektabel alder for en backpacker. I kveld skal vi på båttur i solnedgangen, middag inkludert, utenfor Cullen Bay. Woop!

Pga begrenset med Wifi og strøm i bushen skriver jeg fra starten av reisen, så får resten heller komme litt på etterskudd. Mange klemmer til alle der hjemme <3

Bursdagsfrokost! (Indian and English breakfast)