I Malawi er det åpenlyst at det er forskjell på mann og kvinne. Før vi dro til Malawi hadde jeg prøvd å følge med på nyhetsbildet rundt Malawi og land i sørlige del av Afrika. I ukene før hadde NRK blandt annet en sak om ekteskap med barn, om svært unge mødre og dårlige/ikke eksisterende sykehus for syke og fødende.
Den første uken, som turist i Malawi, var det vanskelig å vurdere kvinners stilling i landet. Vår kontaktperson i Malawi, Mercy, er dame og er tydelig en viktig personlighet her i Zomba. I tillegg var den forrige presidenten en kvinne (at hun ble avsatt pga korrupsjon og som konsekvens ble bistand til Malawi fryst er en helt annen historie). Kvinner har mulighet til å få viktige stillinger og posisjoner i Malawi, men om alle kvinner som er født i Malawi faktisk har en reel sjanse er en annen sak.
På boardingskolen hvor jeg er på praksis, Mulunguzi secondary school, er det ca 700 elever. I klasser på rundt 40 stk jobber elevene godt sammen og det virker som at jenter og gutter interagerer likt uavhengig av kjønn. Utenifra ser det ut til kjønn har mindre å si enn på norske skoler. På den annen side er under 1/3 av elevmassen jenter. Grunnen er at det er færre boliger til jenter enn til gutter på skolen. Ikke akkurat likestilt. Her i "byen" er det også vanskelig å vurdere om det er barneekteskap eller unge mødre tilstede. Det lille barnet som en tenåring bærer kan være en liten søster eller bror. I tillegg føles det vanskelig å stille spørsmål ved disse sakene til våre kollegaer eller andre i lokalsamfunnet i Zomba.
 |
| Plakat i klasserommet hvor møtet mellom domstolen, politiet, helse- og sosialvelferdsdepartementet, lokale og representanter fra Child Protection (CP) programmet møttes for første gang. |
Den andre uken i Malawi, da vi kom til Zomba for å starte vår lærerpraksis, fikk vi svar fra Lidace og Yamikani fra NfYD. De fortalte at vi var hjertelig velkommene til å være med på en dag med et Child Protection (CP) program i Mulanje, sør for Zomba, ledet av Chancy. Dagen skulle foregå i en landsby kalt Namphungo hvor viktige interessenter for CP skulle møtes for første gang - i tillegg ble vi invitert til å ta del i et møte med barna i Children's Corner. Vi fikk dermed en mulighet og en arena for å få et innblikk i hvordan skoleelever på landsbygda har det, i tillegg til å få en mulighet til å stille de vanskelige spørsmålene til Chancy som aktivt jobber med barn som har opplevd overgrep eller mishandling.
 |
| Sjåfør med vanskelig navn, GPS Ishmael, meg og Hanne på tur! Soundtrack afrikansk hip-hop og reggae - oh yeah! |
Ut på tur bar det. Jeg og Hanne var på vei, igjen i en hvit liten minibuss. Denne gangen hadde vi to sjåfører, hvor den ene, Ishmael, var GPS. Han fortalte oss masse om hva vi kunne se langs med veien og hvor vi var. På Nkando trading center møtte vi Chancy. Han hoppet inn sammen med oss og vi svingte ut på en humpete leirvei. Fremme i Namphungo smøg vi oss inn på møtet mellom politiet, domstolen, helse- og sosialvelferdsdepartementet, lokalsamfunnet og representanter fra CP. De snakket på lokalspråket, Chechewa, og Chancy måtte ordne med Children's Corner så Hanne og jeg satt der som tente lys og forstod ingenting av hva de sa. På den annen side var kroppsspråket tydelig. Interessentene med makt forsvarte seg og lokale samt folk fra CP stillte spørsmål. Chancy kom innom av og til på møtet og forklarte at de snakket om overgrepssaker. Spørsmålene var knyttet til saker som skulle opp til retten, men ble utsatt gang på gang, saker hvor overgriperen får gå rundt fritt og blir ikke dømt, og om saker hvor domstolen hevder det er manglende bevis. I tillegg ble hva som er definert som overgrep diskutert. I salen var det 24 menn og 4 kvinner utenom meg og Hanne. Svært provoserende og da få høre at spørsmål som "er det overgrep hvis noen tar på puppen til en jente?" blir ledd av av samtlige menn. Jeg ble mer og mer provosert av de karismatiske mennene med makt som stod foran oss og forklarte hvorfor de ikke greide å dømme overgriperne til jentene, hvor flere av jentene var under 16år. Hvordan i all verdens land og rike skal disse jentene få oppreisning hvis det kun er menn som disse som har makten til å gjennomføre. Chancy fortalte oss senere på dagen at i noen av tilfellene har menn i viktige stillinger (ministere og borgermesteren) utført overgrep, men blir ikke stilt for retten fordi noen høyere opp i systemet avverger det. I tillegg er det vanlig at domstolen utsetter saker som omhandler overgrep gang på gang, med unnskyldningen "det var viktigere ting å gjøre". På den måten orker ikke ofrene til slutt å reise til byen lenger for å møte opp i retten, for hver gang blir de møtt av lukkede dører og en ny dato. Han fortalte også at det var riktig som vi observerte, mennene med makten bryr seg i svært liten grad og har stort sett stillingene sine bare fordi de ønsker å tjene mye penger. Han håper ved at å holde flere slike møter mellom interessentene for CP kan de kanskje forstå hvor viktig den makten de har er for lokalsamfunnet og ofrene.
 |
| Huset med klasserommet hvor det første møtet mellom interessentene i CP møttes. Håper det blir fler og forståelsen mellom partene blir større. |
Etter møtet følte jeg meg tom og maktesløs. Heldigvis skulle vi nå få møte kidsa - de som er fremtiden. Children's Corner består av skolebarn på secondary school (ungdomsskole og videregående skole) som frivillig møter opp etter skolen på fredager. Vi samlet oss i et bittelite hus som raskt ble omringet av andre nysgjerrige småbarn. Vi startet møtet med at alle presenterte seg inklusiv meg og Hanne. Så lekte vi en hermelek, "Do like I do", hvor alle i tur og orden skulle herme etter hverandre. Chancy forklarte at leken skulle fremme at barna tok lederskap. I tillegg er lek et viktig moment i å skape samhold blandt elevene i Children's Corner. Etter leken fortalte elevene hva de hadde diskutert før jeg og Hanne kom. Temaene var barnas rettigheter, hva som er overgrep eller mishandling, hva man skal gjøre hvis man opplever en av delene, hvorfor man ikke skal gifte seg når man er barn, hva HIV og AIDS er og hvordan man eventuelt skal takle dette hvis man blir smittet. Chancy forklarte at poenget med Children's Corner er at elevene skal ha et fora for å snakke om vanskelige hendelser eller følelser slik at det kan bli tatt tak i, samt at de har et nettverk av jevnaldrende som vil støtte dem. Vi lekte litt videre før de avsluttet møtet uten oss. Jeg og Hanne stod dermed utenfor det lille huset med flokken av nysgjerrige andre barn. Jaja - da var det bare å være Sirkus Azunga igjen. Vi satte igang med hode skulder kne og tå på norsk. Raskere og raskere og barna var med. De lo og hoiet av begeistring så da tok vi likesågreit fugledansen og.
Etterpå tok vi avskjed med barna og de spurte oss om vi kjente noen klasser som kunne tenke seg å være brevvenner med dem. Hvis det er noen lærere der ute som kunne ønske seg dette har jeg fremdeles kontakt med Chancy.
 |
| Barna i Children's Corner og de andre småbarna jeg og Hanne lekte "hode skulder kne og tå" samt "fugledansen" med. Er det noen skoleklasser der ute som kan tenke seg og bli brevvenner/e-postvenner med denne herlige gjengen? |
Jeg er mektig imponert over hvordan tema som er tabu i Norge blir tatt opp med barna her i Malawi. Chancy fortalte oss at tall for barneekteskap samt overgrep og mishandling av barn er høye, men må det slike ekstreme tendenser til før barn skal få god informasjon om sin egen kropp og hva som definerer et overgrep eller mishandling? Hvordan kan vi i Norge jobbe med våre mørketall? Når skal dette slutte å være tabu å snakke om slik at alle parter får god kunnskap om hva som er greit, hva som ikke er greit og hvordan man skal si ifra?
Det som dette besøket viser igjen er hvordan små midler fra blandt annet Norge kan gjøre en stor forskjell. Chancy jobber nå i skrivende stund med å ta lærdom fra hvordan NfYD i den nordlige delen av Malawi har fått implementert mobile domstoler slik at retten kommer til ofrene og ikke omvendt. Slik blir terskelen for ofrene lavere, og overgriperne kan bli dømt. Chancy forteller at han håper de snart skal få gjennomslag for noen av sakene de fører for barna. Samfunnet må se at urett får konsekvenser og at barn og kvinner har rettigheter og er likestilte med menn i høye posisjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar