Siste feltdag

13.07.2013

Siste feltdagen min på Otrøya var det regn på formiddagen, men på ettermiddagen fikk jeg sneket meg ut i nogen lunde opphold for å ta de siste steinprøvene.

Ukene her på Otrøya har vært kjempefine. Jeg har samlet masser av data og steiner (32 stykker) og har mye å ta tak i når jeg kommer tilbake til Trondheim og NTNU i august.

Arbeidet

Steinprøvedag = sprettrumpe 13

Dato: 12. juli 2013

Vær: 16 grader, sol m/sky, 3m/s, 0mm regn

Hakker ut stein, geologikompass, tåken lå lavt, Steinprøveutstyr: feltbok, penn, slegge, geologikompass, geologihammer, tusjer, målt fall og fallretning, sekk med alle prøvene, steinprøve, meg med dagens blomsterbukett.

I dag samlet jeg orienterte steinsprøver. Det vil si at jeg målte og tegnet på fall og fallretning på steinene og banket dem løs fra fjellet. I dette arbeidet fikk jeg brukt ingeniørgeologikunnskapene mine da jeg lett spottet blokker som ville være lette å få ut. Jeg fikk også brukt renskespetterfaringen fra jernbaneverket til å røske ut en fin-fin stein med hjelp av et kuhjern jeg fikk låne av random bartemann.

Fra prøveområdene gikk jeg skytteltrafikk for å bære alle prøvene tilbake til min lille grønne hytte på campingen. Satser på at dette vil resultere i en sprettrumpe Jacob (pump-instruktør) verdig.

På vei tilbake fra dagens siste prøvested så jeg en heliums sommerfuglballong i luften, og sendte varme tanker til knust ukjent barn. Husker meg selv som seksåring gråtende da min rosa ponnyheliumsballong steg opp i heliumsballongdyrhimmelen, i mens mormor prøvde å trøste og bestefar gikk forbannet bort mumlende «hva var det jeg sa.»

Felt er flåtters

Dato: 11. juli 2013

12 grader, sol m/sky, 2 m/s vind, 0mm regn

Siste dag med magnetiske målinger innebar det disse type dager vanligvis innebærer:

• Plumping i myr
• Vading i høyt gress
• Dytte seg gjennom barskog
• Klatre opp og ned fjellskrenter
• Fluesvermer som følgesvenner

Landskap, jordbruksmetalldingser, hester og høyspentledning, dagens første vei, meg, tre trær som hadde veltet og to hjort på myren.

Dette har resulter i x-antall blåmerker – hovedsakelig på bein, men også noe på armer. I dag fikk jeg i tillegg minst 15 flått på beina og et lite tre i hodet. Føler meg tøff og barsk.

Fikk røkt makrell av Gabi (tysk fisker) J

Langbein

Dato: 10. juli 2013

Vær: sky, yr, 9 grader, 4m/s vind

I dag var det opphold igjen og jeg fortsatte derfor med Susceptibilitetsmåligene. Forrige gang jeg gjorde målinger hadde jeg målt på vestre side av feltområdet og jeg tok derfor for meg østre siden av området denne dagen. Jeg tuslet rundt, spiste villblåbær og så søte små kalver.

Meg med sandneset camping skilt, en liten olivinstein, fjellside, hjorteskilt, kalver, peridotitt, skog, kompass og gneis, blåbær <3

I og med at jeg går mye for meg selv har jeg begynt å snakke litt mer med meg selv enn det jeg gjorde før. Da jeg fikk en veldig høy måleverdi ropte jeg derfor ut «Shiiiiiiiit – DET var mye!». Ellers synger jeg litt for meg selv og snakker med dyrene. Jeg talte også hvor mange skritt jeg gikk fra «500m til camping» skiltet og tilbake til campingen. Det var 561 skritt. Jeg må være veldig langbeint og det forklarer hvorfor jeg føler jeg har dårlig uttelling på skrittelleren min kilometervis.

Jeg hører også mye på radio. I begynnelsen hørte jeg på radio norge, men ble til slutt gal av «de 1000 beste hittene fra 70-tallet til 2013!» Tror neppe jeg hørte 1000 forskjellige sanger. Kan tenkes de kjører de samme sangene til samme tidspunkt på dagen for musikken gikk på repeat. Nå hører jeg på P2 og føler meg veldig voksen.

Innedag :)

Dato: 09. juli 2013

Vær: Drittvær

Regn regn øsende regn pøsende regn. Regn regn deilig og vått deilig og trått.

Det er egentlig litt deilig når det er ordentlig ruskevær. Da kan man sitte inne med god samvittighet og stikke nesen så vidt utenfor hyttedøren bare for å kjenne på uværet.

En innedag passet meg også fint da bra vær og godt selskap hadde holdt meg opptatt på ettermiddagene. I dag fikk jeg derfor gjort masser av forfallent dataarbeid.

I ruskeværet passet det fint med fiskesuppe-middagsinvitasjon fra Kari og Arnfinn. Her på Sandneset camping lider jeg ingen nød. De fleste som bor her er fiskere og majoriteten er tyske. Jeg tror også jeg vekker «barnebarn» instinktet i dem, fordi de alle er 50+. Første dagen jeg kom til campingen fikk jeg hjemme-einerøkt laks av Arfinn, av Max og Liba fikk jeg selvfisket sei og makrell og nå fikk jeg middag J

Av Liba og Max fikk jeg også et skiferhjerte som Max hadde laget selv. Han er skiferkunstner på fritiden, og vi kunne derfor snakke stein sammen.

Hjemmeeierøkt laks & Skiferhjerte, makrell og sei

Susceptibilitetsmålinger med påfølgende spontanlunsj

Dato: 08. juli 2013

Vær: 11 grader, 0-0.1mm regn, 9m/s vind

I dag målte jeg bergets evne til å være magnetisert. Dette gjør jeg med en liten gul susceptibilitetsmåler som ser ut som en god gammeldags gul lommelykt. Ganske mye lettere enn magnetometerryggsekken. Nede i en hage kom jeg i snakk med et pensjonistpar som inviterte meg på lunsj. De het Aud og Arne og huset var fritidsboligen deres. De bodde selv i Oslo og deres eldste datter hadde barn som gikk i Ramstadveien barnehage. Verden er liten.

Susceptibilitetsmåler & gangen til Aud og Arne

Når jeg gjør magnetiske linjer må jeg være i bevegelse, mens når jeg gjør susceptibilitetsmålinger får jeg tatt en bedre titt på steinen rundt meg. Området jeg gjør målinger på har vært under veldig høye temperatur og trykkendringer og har derfor mange fine strukturer og farger.

Jeg fant også en stein som så ut som Darth Vader :D

"On the mafic side I sense you are"

Ble’ru Våt å?

Dato: 07. juli 2013

Vær: 11 grader, sol, 12 m/s vind, 0mm regn

Hver morgen sender jeg en melding til mamma hvor jeg rapporterer at jeg drar ut, og når jeg er ferdig for dagen sender jeg en melding om at jeg er tilbake. I dag sendte jeg et bilde av skyggen min i gresset. Jeg fikk responsen «Teletubbie!». I tillegg til denne beskrivelsen har jeg blitt spurt «Er du fra månen du da?» og «kommer du fra Google?». Sistnevnte så ganske så skuffet ut da jeg forklarte at jeg gjorde magnetiske målinger for å kartlegge berget. Aner meg at han ønsket å bli google-maps-kjendis, men hva gir du meg? Tror neppe Google setter inn ressurser for å ansette en sommerstudent til å gå på kryss og tvers i Ugelvikområdet på Otrøya i to uker.

Gjørmeben, foldefjell, peridotittbrudd, meg og magnometer, pauseutsikt, teletubbie, utsikt, gneis, blåbær og hvitt skum på bølgetoppene.

I dag fikk jeg også virkelig erfare hvorfor området «Våtå» heter Våtå. Jeg har tidligere greid å smyge meg igjennom dette området to ganger tidligere med kun litt fuktige fjellstøvler, men jeg antar at «Third time is the charm». Med gjørme til langt opp på låret sa jeg til meg selv «Jøss – er du våt å? Ja – gikk i Våtå. Ja da blir a våt då.»

Senere på dagen ble jeg i tillegg skremt av lumske fugler som gjemte seg i lyngen. De satt der helt til jeg bare var en halv meter fra dem for så å flakse opp rett opp i fleisen på meg. Jeg som ellers føler meg ganske så barsk, med magnetometeret mitt, skrek til i heftig jomfru-i-nød-stil. Senere ble jeg også overrumplet av to måkebarn med påfølgende hærskare av måker. Hva jeg gjør for vitenskapen…

På kvelden ble jeg invitert på dessert og voksenbrus hos Max og Liba sammen med Arnfinn og Kari. Max er tysk og Liba er tsjekkisk. Max snakker tysk, engelsk og fransk, mens Liba snakker tsjekkisk, russisk og tysk, og forstår noe norsk. Samtalen gikk dermed i et sammensurium av hovedsakelig engelsk, norsk og tysk.

Surkle sommer i strålende sol

Dato: 06. juli 2013
Vær: 13-22grader, sky-sol, 5 m/s vind, 0mm regn

For et herlig vær! I strålende sol og økende plussgrader banet jeg meg igjen igjennom Frodo og Sam land. Jeg hoppet over elver og balanserte på lyng og gresstjafser for å holde meg tørrskodd. SÅ ble det med ett surklete. Myr, myr og atter myr, og bare to meter fra en grusvei plumpet jeg skikkelig. Så plumpa jeg igjen på neste linje – så da tok jeg likeså greit lunsj. Jeg fant en artig liten utkikspost og lunsjet i strålende sol, og fikk samtidig tørket sokker, sko og føtter.

Pausefilm - kommer....

Plumpet meg videre nordover, og ble ganske lei. Tok derfor å gikk på vei rundt innsjøen i feltområdet mitt. På veien tok jeg meg en prat med en meget snakkesalig saueflokk

Snakkesalig sau

Da veien endte fant jeg en koselig traktorvei og da ble det bare kos å gjøre magnetiske målinger, men siste linje var det igjen plumpeparade tilbake til campingplassen. Fremme var jeg sliten, solbrent og sulten, «men alle barna var enige om at det hadde vært en fin og lærerik dag».

Meg, peridotitt, "Trollskogen", Sokker, sko og føtter tørker, utsikt, sommerfulg, tørrfisk, Frodo & Sam land, veiskjæring, blomster, sauer, traktorvei, utkikkspost, våte bein.

Fiksa meg en oppfriskende dusj, kjørte på med et nytt lag med solkrem og bar godstolen ut i solen. Skal man late seg skal man late seg med stil. Da jeg følte jeg hadde latet meg nok gikk jeg en tur ned til gneisen ved vannet og plukket markblomster. Sommer <3

På kvelden ble jeg invitert til piknikbordet hos Kari og Arnfinn. Der satt i tillegg Gro (kjæresten til Rino) og Rino, og vi ble til sent på kvelden, spiste tørrfisk, potetgull og drakk voksenbrus.

Hest vet best

05.07.2013: I dag tok jeg for meg østre del av feltområdet mitt. Etter å ha fulgt en traktorvei ut fra hovedveien kom jeg til en container med MPK skrevet inne i et hjerte. Ja ja, tenkte jeg, det er også noe å plassere midt ute i intet. Containeren viste seg å være Midsund paintballklubb sitt klubbhus, og ved å følge en liten sti lengre ut i intet fant jeg banen deres ute i myrland. Den østre målelinjen min bestod for det meste av dette myrlandet og jeg lekte Frodo & Sam på vei til Mordor med kompassnåla som ringen dragende i riktig retning.

Utsikt over innsjøen, elv, to møtende stier, veltet tre, berget under det veltede treet, meg, Midsund Paintball Klubbs klubbhus (containeren), Frodo&Sam landskap, leirdueskytebane, metallbro, traktorvei, paintballbane, meg - kompass og konsoll.

Etter et par sikk-sakk linjer ved Jogarden gård og litt inn i skog, beveget jeg meg inn mot leirduebanen for en målelinje rett sør-vest. Turen kan vell heller beskrives for rett vest da det bar gjennom tettvokst granskog, over/i gjemte bekker, gjennom meterlangt gress og gjennom våtmark. Turen endte like ved et par hester som stod å gresset. De observerte meg vassende ut av buskaset med kvist i håret og med våte bein, og jeg følte at de sendte meg oppgitte blikk. Jeg måtte jo skjønne at der var det ikke lett å komme seg igjennom, men jeg forklarte hestene at er man geolog så er man geolog og da må man gå steder selv om det ikke er så lett. 

En av geologiprofesorene mine ved NTNU sa en gang (med amerikansk aksent) "Det er mye enklere å være geolog i Norge enn i USA, for i USA må man i tillegg til å passe seg for naturlige hindringer passe seg for folk med rifle klare for å skyte deg". True story.

Jeg går rett på samme hva jeg støter på!

I dag snirklet jeg meg rundt den vestre kystlinjen, mellom hus og jorder. Jeg så dådyr hoppe og kjell (?fuglen) i fjæra. Fikk to kontraster nord for den sørvestlige peridotitten. JIPPI!

Senere gikk jeg nord på profilet og staket meg ut en retning: "Jeg gikk rett på samme hva jeg støtte på" 130 grader sør-øst. Gikk greit helt til jeg kom til granskogen. GPSen satt seg fast og granbar drysset nedover nakken min. For meg kjentes alle granbarene ut som flått, og jeg så for meg 10 000 flott sugd fast i hodebunnen. Ikke et behagelig syn... Dro derfor på meg både hette og et tøft fjes og dyttet meg videre fremover.

Vell ute av granskogen ante jeg fred og ingen fare da en måkebaby skrek til. Jeg skrek tilbake og ikke lenge etter kom en hær av måker etter meg. Jeg fortet meg videre med min egen hær på slep. Hæren min var av fluer som hadde fulgt meg etter første myrområde. De var disiplinert av MYGGA, og holdt seg trofast ved GPSen. Jeg så på meg selv som "fluenes fyrstinne".

Etter middag sank jeg utslitt ned i godstolen. Etter uviss tid med ettermiddagssøvn våknet jeg av at Arnfinn kjørte rundt og rundt på en gressklipper. Jeg skal love deg at det ikke var en gresstust som ikke var klippet minst to ganger da han var ferdig. Og slik går no dagan.

GRATULERER MED DAGEN BESTEFAR! Du er best ;)
Bestefars bursdag i fjor: http://umulige-emilie.blogspot.no/2012/08/backpacker-bestefar-har-bursdag.html

Første feltdag!

Vær: 12grader, sol m/sky, 2m/s vind, 0mm regn fra kl 09-12:00

Første dag jeg bruker magnetometeret! Stod opp kl 07:00 da det var meldt bra vær på formiddagen. Trøtt…

 

Frokost!                                                           Morgenrapport

Dagen i dag har vært veldig bra. Startet selve målingene 08:55 og sluttet 11:56. Jeg hadde lyst til å fortsette, men jeg bestemte meg for å se på dataene jeg hadde samlet for å bedre forstå hva jeg driver med. På den måten vil jeg gjøre en bedre jobb videre. Jeg tror dette var en lur avgjørelse. Jeg fikk systematisere dataene jeg hadde samlet og er dermed klar for morgendagen. Været har vært deilig, og menneskene jeg har møtt har vært veldig hjelpsomme.

Feltdagen i bilder

Jeg hadde også et litt mindre hyggelig møte med en fluesverm:

Del 1: Fluene kommer igjen

Del 2: Fluene kommer igjen og igjen

Dagens lærdom: De importerte data ser det veldig bra ut. Fra nå av dropper jeg å ta GPS målinger fordi de er veldig unøyaktige (feilmargin ~100ft) og tar tid å måle iom at jeg bruker en app på mobilen. Det viktigste jeg lærte: BRUKE MYGGA!

Til i morgen:

·         Gå med kompasset rundt halsen

·         Ha mobil lett tilgjengelig slik at jeg kan skrive opp tidspunkt for forstyrrelser

·         Ha med kart slik at jeg kan tegne opp hvor jeg går og orientere meg lettere

Jeg skal prøve å kartlegge grensene bedre, men prøve å holde meg på veier. Lurer på om jeg bare skal kjøre på å ta så mange småveier som mulig rundt den sørvestligste peridotitten.

Dagens fangst :D

Nordvestlandet på kryss og tvers

Vær: 12grader, overskyet

Jeg er klar!

Suzanne, veilederen min, hadde ordnet skyss for meg fra NTNU til Otrøya. Jeg fikk sitte på med et argentinsk par, Silvana og Paulo. De var på ferie og hadde bilet rundt om i Europa. Nå var de her for å se norsk geologi. Begge var nemlig geologer. For å se mest mulig var dagens rute lagt mest mulig utenfor motorveien. Vi snirklet oss rundt fjorder og fjell, og fikk sett elg, små fiskebåter og gamle hvite kirker. Jeg liker å være turist i eget land.

Kl 15 var vi fremme ved min destinasjon: Sandneset Camping på Otrøya, Midsund, utenfor Molde. Der hilste jeg på Kari og Arnfinn. Kari er «dronningen» over campingen, som det så fint ble sagt av en dame som er nabo til campingplassen. Arfinn fisker, fryser og røker fisk. De er onkel og tante til Rino som eier og driver campingplassen. Om sommeren kommer de oppover fra Fredrikstad og passer litt på campingen og barn slik at Rino får seg litt ferie.

Inne i min lille grønne hytte har jeg fått rigget opp alt utstyr og hengt opp kart på veggene. Har blitt så hjemmekoselig og fint. Eneste nedturen med hytten er at den ligger utenfor det trådløse nettet. Så nå sitter jeg i skrivende stund utenfor ved et piknikbord og har knott som selskap. Heldigvis har jeg fikset remedier for både knott, mygg, flott, gnagsår, vonde lemmer, forkjølelse og hodepine.

Remedier: Nesespray, gnagsårplaster, ibux gel, mygga, parasetamol, flåttfjernepakke, xylocain

Den lille grønne hytten min & solnedgangen

Hvis det ikke er testet funker det ikke

Vær: 20grader, sol og litt sky

Dagen i dag lærte jeg at hvis du ikke har testet det så fungerer det ikke. Et splitter nytt Cesium Vapor Magnetometer var på plass, men det hadde ikke blitt testet. Aj aj aj...

Etter et par testrunder på veien foran bergbygget skulle dataene overføres. Snille Knut, dataansvarlig med kontor på bergbygget, hadde ordnet med Laptop til meg og hadde installert diverse programvare. Dataene ble lastet over. De magnetiske målingene poppet opp, men hvor var GPS posisjonene? Etter 4 timer med lesing av flerfoldige bruksanvisninger, ny prøverunde med magnetometeret og prøving av nye kabler, fant vi det endelig ut. Det var ikke verre enn et eget valg i en fane som het «tegn posisjon etter gps-data». Hvorfor ikke denne funksjonen var beskrevet i bruksanvisningen vet ikke jeg. Antageligvis var dette alt for opplagt for oppfinnerne av maskinen. Det som derimot ble beskrevet, opp og ned i mente, var hvordan man skulle ta på seg herligheten.

Sånn tar du på deg et Cesium Vapor Magnetometer, og meg som tester magnetometeret

Det var til og med laget en liten filmsnutt med en skrekkslagen fyr på 60+ og en ung mann som så ut som om han var fra 70-tallet. Selv om filmen var lite informativ, var den heldigvis ufrivillig komisk og dermed meget underholdende.

Magnetometeret i seg selv ser ut som noe en science fiction dude på 70-tallet kunne trasket rundt med (jeg ser en sammenheng her med tanke på «ta på seg herligheten filmen»). Alle pluggene er av militærstandard (kilde: en meget imponert Knut) og konsollen til magnetometeret gir fra seg SONIC (?) spillkonsollyder med tilsvarende grafikk. Det er vell og bra det, men savner et lite lys eller annen indikasjon på at GPS er tilkoblet og data blir lagret. Igjen, dette er vell så elementært at det ikke engang ble vurdert da magnetometeret ble designet.

Masteroppgave: Otrøya

Forarbeid 19.mai-22.mai

I mai dro jeg, Suzanne, hennes mann Peter og deres datter Sandra ned til Otrøya for å gjøre magnetiske målinger. Dette skulle være en øvelse for meg før Juli da jeg skulle dra alene for å gjøre egne målinger til masteroppgaven min. Kart og to geologiske kompass var pakket da jeg hoppet inn i flyet fra Oslo til Molde. Flyturen bar over norges snedekkede fjell i strålende sol og 24 grader. 

Utsikt fra flyvinduet

Jeg digger å være geolog. Innflyvningen var tett inntil fjelltoppene som fulgte en tynn fjord som ble bredere og bredere da vi nærmet oss Molde flyplass.

Turen i bilder:

Fine fergekaier, den blå hytten vår, folder på fjell, feltområde, flyplass og kart over Midsund

Tidligere riksgrense Norge-Svergie, hardtarbeidende studinne med protonmagnetometer, Suzanne tar prøver med slegge, Peter med ryggvinkel parallelt med steinene, slange, granat, veldig glad feltassistent, feltområde

I løpet av turen lærte jeg å bruke et gammelt protonmagnetometer, en susceptibilitetsmåler og hvordan jeg skal ta orienterte prøver for kjerneboring. Jeg føler meg klar til felt to uker alene i juli.

Svea - explosions on ice!

Igjennom kurset jeg tok ved UNIS fikk jeg oppleve fire fantastiske feltdager med hardt arbeid og mye morro. Vi dro avgårde med sneskutere og sleder kl 9 om morgenen og satte avgårde på en to timers skutertur inn Adventdalen, mellom fjell og over bre, helt frem til Svea.

Det er viktig med riktig bekledning vist av feltgruppen og meg på skuteren

Feltarbeidet vi gjorde ble gjort på 60 cm tykk havis utenfor Sveagruven. Vi satte opp to linjer som stod normalt på hverandre, som et kryss. På hver linje ble det plassert 60 noder og hver node ble koblet til 16 geofoner. I tillegg ble det koblet 30 hydrofoer til nodene på halvparten av en av linjene. Dette høres simpelt og greit ut - men det var overaskende mye jobb.

	Felt forløp: De tre første dagene bodde vi på Sintef sin brakke ca 2 km fra undersøkelsesstedet. Hver morgen kjørte vi til kantinen til gruvearbeiderne, spiste frokost med gruvearbeiderne og pakket med oss lunsj. Så kjørte vi ut til undersøkelsesstedet, satte opp teltet og begynte å jobbe.
	Dette ble gjort: Hull til alle de røde stakene ble boret Stakene ble plassert Noder ble plassert ved hver stake
	De 16 geofonene ble plassert i ønsket konfigurasjon Geofonene ble koblet til nodene Det ble drillet hull til alle hydrofonene Hydrofonene ble merket for forskjellige forsøkslengder Hydrofonene ble koblet til nodene Batterier ble koblet til alle noder Skuddposisjoner ble regnet ut og merket Rør ble plassert i hydrofonhull
	Rørene i de borete hullene for hydrofonene måtte i løpet av dagen "shakes and stirres" for at de ikke skulle fryse igjen. På slutten av dagen måtte teltet pakkes ned igjen. Det kunne ikke stå over natten da en isbjørn kunne ødelegge det. I tillegg måtte alt utstyret pakkes ned igjen og vi kjørte tilbake til middag med gruvearbeiderne.

Bildene over viser påledrilling, geofonplassering ved påle, meg og Heleen som driller hull til Hydrofoner, og meg og Heleen som bærer drillen :D

Ting tar tid...

At det tok oss tre dager å få gjort dette overrasket oss alle. Vi hadde nemlig jobbet beinhardt hver dag med start på dagen kl 7 med frokost, og avslutning av dagen med middag kl 18. Men slik er det  når man jobber under tøffe forhold i Arktis ;)

Calle ser på at jeg banker Michael                                                  Kenneth hopper

Ninja Charlotte                                                    Michael, meg og Bjarte. Gutta <3

Når en gruppe med master og doktorgradstudenter samles for å gjøre et seriøst forskningsprosjekt så blir det masser av latter, tull og leking. Slik er det når man er geolog på Svalbard! Det som også er litt artig er at gutta blir ekstra barske med drill, og at når de tar av overdelen av skuterdressen blir de "lettkledde" selv om de enda har fire lag igjen.

Sledeposing, telt og bandvagn aka "verdens dyreste stoppeklokke" og lunsj i telt :D

NORDLYS!

Nordlyset danset over oss og Sintefbrakken siste natt i Svea

To dager senere

Siden kom vi tilbake to dager etterpå for å sprenge, for poenget med allt arbeidet var å bedre få en forståelse for hvordan seismiske bølger forplanter seg i arktiske forhold, her med spessielt fokus på havis. Så den siste dagen fikk vi endelig skutt, med største kilde som en 2kg punktkilde.

Nobelcord                                          Calle med punktkilde                        eksplodert punktkilde

Også laget Calle en fin liten videosnutt av det hele:

GIRA!!!!!!!!!!!!!!