Fanget

I Malawi er det regntid fra november til mars og i følge yr skulle det regne mellom 10-20mm med regn hver dag den første uken vår i Malawi. Så langt hadde vi bare opplevd et lite regnskyll på båtsafarien i Liwonde.

Jeg våknet av et brak og den lille hytten vi sov i ristet. Ute striregnet det og lynet flerret over himmelen. Jeg var glad for at regnet endelig kom samtidig som det kraftige lynet injiserte en stor dose adrenalin i meg. Jeg lå under myggnettingen og hørte på spetakkelet utenfor. Etter en liten stund begynte et lite spetakkel inne i rommet i tillegg. Nicolai hadde rullet seg inn i myggnettingen sin slik at den hadde falt ned. Han bakset og kjempet med nettingen som en skurk i en tegnefilm fanget i et nett. Jeg lo godt inne i meg og lot ham kjempe en god stund før jeg spurte om han trengte hjelp. Dagen etter fant jeg ut at Karina også hadde observert basketakene og bestemt seg for at det var for underholdende til å hjelpe med en gang. Stakkars Nico. Av medlidenhet hjalp vi ham med og ordne den nye myggnettingen og pakket ham varsomt inn neste natt.

Chembe Boys Band

Fra en smal liten gate av leire og jord, mellom murhus og boder hvor folk solgte fisk og grønnsaker, var stedet vi skulle sove på i to netter. Vi bodde midt inne i fiskerlandsbyen på Cape Maclear med et avslappende gateliv på den ene siden og hvite sandstrender og Malawisjøen på den andre.

Vi innlosjert oss i små hytter med stråtak. Mellom hyttene og innsjøen var det kun noen få meter med en liten gressplen og stranden. Karina, Nico og jeg bodde sammen i hytte nr 2. Dette hadde et stort bad med en tykk trestamme fra gulv til tak - bærende dusjhodet til dusjen.

Etter å ha lasset av vårt pikkpakk satte vi alle oss rundt et bord ute ved baren med utsikt over sjøen. Selgere med bilder, nøkkelringer og "happy-pants" prøvde å fange vår oppmerksomhet. Stedet i seg selv var paradis, samtidig følte jeg meg fremmed og mye mye hvitere enn da vi var Sirkus Azunga i vår bittelille minibuss på de humpete veiene på vei hit. Etter en kort stund kom en gjeng med barn og unge ungdommer bort. De kalte seg for Chembe Boys Band (Chembe er det lokale navnet på fiskerlandsbyen vi bodde i). Med litt hjelp fra Hosein fikk vi diskutert fram pris for opptreden og et fyrverkeri av energi utartet seg foran oss. De hadde laget et strengeinstrument ved hjelp av en gammel bensinbeholder, en tynn trestokk og en snor. I tillegg hadde de et trommesett laget av to  plastikkbeholdere og av metallkorker på en snor som raslet energisk da trommeslageren slo så hardt at han opp til flere ganger mistet sine selvlagde trommestikker. Foran bandet danset to gutter vrikkende på hoftende samtidig som de mesteparten av tiden stod på hodet. Opptredenen tiltrakk seg flere små barn som stod sjenert på sidelinjen. Etter hvert glemte de i små øyeblikk sin selvbevissthet og smilte, vinket og danset til sangene Chembe Boys Band spilte.

Cash is King

Etter et herlig døgn i Liwonde nasjonalpark skviste vi oss igjen inn i den lille hvite minibussen og Hosein førte oss sørover et lite stykke nedover tilbake til Liwonde by. Vi trengte påfyll av cash. Kwatcha er valutaen i Malawi og 1000 kwacha er ca 16 norske kroner. Inflasjonen av myntenheten her er stor og i tillegg er cash king. Når man da skal ta ut 1000nok må man ta ut ca 63000 kwacha, noe som ikke er mulig da maksgrensen er 40000 kwacha i minibanken. Se da for deg ti kritthvite nordmenn komme en etter en ut av en bitteliten minibuss inn til minibanken for så å tømme den for kontanter. Ellers stoppet vi for å kjøpe vann, tisse og strekke litt på kroppen. Vi skapte stor oppstandelse uansett hvor vi dro. Azunga azunga, hvite hvite, pekte og lo alle sammen - så vi tiltalte oss selv like så greit som Sirkus Azunga.

Vell vell - reisen gikk denne gang til Cape Maclear som ligger ytterst på en liten halvøy på midt-sørlige del av Malawisjøen. Malawisjøen okkuperer ca 1/3 av Malawi. Biologene i Sirkus Azunga kunne fortelle oss andre at evolusjonen blant artene i innsjøen er registrert som unormalt raskt. Dette trolig grunnet den store biodiversiteten der. Oss geologer i Sirkus Azunga kunne på vår side informere resten av sirkuset om at Malawi-innsjøen er en del av Afrika riften. En rift som deler den mest østlige siden av Afrika fra resten av kontinentet. Samme begivenheten som så smått startet, men stoppet da Oslofjorden ble dannet i Perm. Vi gledet oss.

Cows with an attitude

Da vi gikk og la oss i teltene ropte flodhestene på hverandre og elefantene tutet i det fjerne. På morgenen kvitret fuglene og insekter med jetmotor fløy forbi. Vi var oppe kl 5 for å dra på safari game drive kl 6 om morgenen. Sammen med oss ti som sammen dro fra NMBU var vi to nordmenn til. Slik som når man vanligvis treffer nordmenn i utlandet gikk det fort og finne ledd mellom oss. Vi hadde studert på samme sted, hadde samme venner og var ca like gamle.

Sammen satte vi oss inn i en 15 seters åpen safaribil og kjørte inn i Liwonde nasjonalpark - denne gangen på land. I starten av parken, nære mennesker, krydde det av bavianer. Antiloper av ulike slag stod langs veien, på veien og under trær. Særlig impalaene hadde en forkjærlighet for veien, og slik som kuer måtte de kjøres nesten helt inntil før de i det hele tatt gadd å flytte på seg. Etter hvert kom vi til åpnere områder hvor vortesvin med halen rett opp løp til side når vi kom deisendende i den store safaribilen. I tillegg så vi bøfler som ble referert til som "cows with an attitude".

Hipp Hopp Hippopotamus

Ny dag og jeg våkner i Zomba!

Hosein, vår sjåfør, møtte oss kl 10 og tok oss med til Mercy. Hun er vår kontakt i Malawi og er sjef for matteseksjonene i sørlige del av Afrika. Grepa dame med et stort smil om munnen. Vi fikk også møte to norske studenter, Elinor og Margrethe, som skal skrive masteroppgave om matteundervisning. De hjalp oss med å få tak i sim-kort og ta ut penger. Etter litt om og men kom vi i orden. Det vil si, etter at jeg hadde blødd neseblod, Karina sitt kort ble spist opp av minibanken, Karina blødde neseblod, Runa raspet opp armen sin i minibussen, sim-kortene ikke fungerte, vi hadde kjøpt vann, bensin og rundstykker - SÅ kom vi oss avgårde.

Hosein kjørte av gårde. Vi var 10 hvite svette nordmenn og 10 sekker med bagasje dyttet inn i en liten minibuss og var til stor underholdning for alle vi passerte. Azungu Azungu! Hvite hvite! Ropte barna og vinket iherdig til alle oss tettpakkede nordmenn.

Så var vi fremme. Liwonde nasjonal park.

Etter introduksjoner og innlosjering i telt i "trærne" hoppet vi inn i en båt på elven. Jeg hadde forhåpninger om å se kanskje tre flodhester, men det ønsket var innfridd før jeg i det hele tatt besteg båten. Plassert pent på rekke og rad i båten satt vi fromme de første minuttene, men når grupper på 5-20 flodhester møtte oss på alle kanter ble det for rått. Da en liten baby flodhest løp ned i vannet satte høneflokken av gjengen i et lite hyl av begeistring. Så dukket det elefanter opp langs elvebredden, små krokodiller slappet av i gjørmen og etter et lite regnskyll kom en regnbue frem mellom dyrene og fjellene i horisonten. Mettet av inntrykk satt vi stille i båten på tilbakeveien. Dette kunne ikke bli bedre, men det ble det. Tre elefanter med en elefantunge krysset elven foran oss og vår guide sirklet båten forsiktig etter dem. Da alle hadde passer og den siste største elefanten gikk ut av elven snudde den seg, snurret snabelen i en sirkel og så på oss. I et par sekunder stod den slik, fortellende - NÅ går dere.

På kvelden fikk vi fordøyd alle inntrykkene på utsiktspunktet med utsikt over den Malawiske solnedgangen.

Isprensessa er endelig tint

30 timer etter avreise, tre flymiddager fortært og tre flyvninger gjennomført. MALAWI!

Bli møtt av en hær som pakket inn bagasjen vår i to ventende minibusser, bli møtt av et hostel uten strøm, bli møtt av vennlige smilende mennesker, øl, burger og varme.

Imorgen SAFARI!

Har du noe flytende i håndbagasjen?

Koffert, 75L sekk, ryggsekk og veske. Så tre toast og wienerbrød dyttet inn i mine hender. Alt stabla inn på toget med Mormor vinnende utenfor. Nå er vi på vei!

Bagasje sjekket inn. Igjennom sikkerhetskontrollen en tubeost fattigere. Nå er vi neste alle samlet. Alle takker for toast og wienerbrød Mormor. Tusen takk <3 

Malawueeee!!!

Nå er det ikke lenge til. I morgen bærer det til Malawi for et fem ukers opphold. Der skal jeg og ni andre PPU (lærer) studenter undervise i fire uker på to videregående skoler - Mulunguzi og Masongola i byen Zomba. Men først skal vi reise rundt i sørlige og midtre del av Malawi i en uke. Alt som gjenstår nå er å pakke håndbagasjen. Weeee!