tirsdag 9. februar 2016

Miss Emilia meets the Malawian School System

Tilbake til virkeligheten. En ukes reising var omme og vi befant oss smånervøse og pyntet i lange skjørt og skjorter. Vi var ti 50tallskledde lærerstudenter - ventende på rekke og rad som tente lys foran huset vårt. Så kom Mercy og Hussein og kjørte oss til skolen. Først bar det til Molongoza secondary school hvor våre kjære fire biologer + en matematiker skulle være. Så bar det videre med meg, Nico, Heidi, Marit og Øystein, som henholdsvis skulle undervise geografi, matte og jordbruk, på Mulunguzi secondary school.

Vell fremme ble vi introdusert til våre respektive lærere, og klasser ble fordelt mellom oss. Første møte med tradisjonelle kjønnsrollemønster ble således unnagjort da head of science mente at jeg burde undervise geografi i Form 1 (9 klasse), mens Nico burde undervise geografi i Form 3 (1VGS). Nå er det jo slik at jeg har undervist 2. og 3. klasse på VGS i geofag, mens Nico har masser av undervisningserfaring på ungdomstrinnet. Heldigvis fikk vi ordnet det slik at vi har parpraksis og samarbeider om alle timene.

Den første uken skulle vi observere, men endte opp med å undervise 3 av 10 timer fordi lærerne ikke dukket opp. Den ene læreren hadde visstnok en kone på sykehus - en meget legetim grunn til å ikke komme, men den andre hadde unnskyldningen "jeg gjorde noe tidlig på morgenen så jeg orket ikke undervise". Spesielt, men egentlig ikke. Kun igjennom samlet erfaring i gruppa har vi registrert at det  ikke er unormalt at lærere ikke dukker opp til timene. 

Timene vi har fått observert har vært veldig nyttige. Her er det tavle og muntlig overføring av kunnskap som gjelder. Elevene har skrivebøker, men ikke tekstbøker. Derfor består timene av en god del repetisjon. I tillegg er elevene muntlig aktive, vant til å diskutere i grupper, samt å presentere på og ved tavlen. Uken vi observerte planla vi også timene fremover. Her blir undervisningen strippet til beinet og det har vært utfordrende og komme frem til måter å fremstille temaer som vær og klima uten digitale hjelpemidler. Mulunguzi secondary school er en boarding school, det vil si at elevene bor her i de tre semestrene skoleåret består av. Det er mange som kommer fra fattige kår og noen er foreldreløse. De har derfor liten eller ingen kjennskap til vær og klima andre steder på jorden. Vi har derfor måtte fokusere på å konkretisere kunnskapen for dem igjennom enkle forsøk. 

Denne uken, til nå, har vi jobbet mye med registrering av været på en værtabell, måling av forskjellige temperaturer (hvor isvann var super spennende) samt gjette temperaturer i Malawi og Norge igjennom et år. For å gjette seg til Norge fikk de se på en kalender som mormor sendte med meg. Bare basert på bilder fra alle mulige steder i Norge kom de frem til at desember og januar var kaldest, samt juni og juli var varmest. I Malawi er det derimot kaldest i juni/juli. Vi skal utforske videre hvorfor det er slik ;-)

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar