I kjent stil MÅ jeg gjøre alt i siste liten. Kjøper ekstern harddisk, reisebok, syr kjole og betaler skolepenger et par timer før avreise. På Gardermoen føler jeg meg smooth med eget SAS Eurobonuskort. Cashing in them points! Føler meg viktig. Føler at blyantskjørt og stresskoffert er på sin plass, men hvit bluse og beige bukser får gå for denne gang. På flyet til London har vi en kvinnelig kaptein - som en sjef ;)
Jeg og Bestefar paa Gardermoen
SAS Eurobonuskort - woop woop!
29. Juni: "Ladies and Geeeeeentlemen"
Aksangen på asiatiske flyvertinner er ubetalelig. Snertne er de og når de svinser rundt i tettsittende mønstrete kjoler i kabinen. Har en liten mistanke om at de enten har et begrenset engelsk vokabular eller dårlige elektriske ferdigheter da jeg spurte "how do I get subtitles on my movie?" og fikk et uforstående uttryk tilbake med påfølgende svar "See manual in pocket in front of you".
Verdens storste passasjerfly og meg
Må påpekes at vi fløy en Superjumbo. Det vil si verdens største passasjerfly med 471 plasser, en lengde på 72.7m og et vingespenn på 79.8m. Tror også flyets navn beskriver passasjerenes tilstand ved avstigning. I løpet av flyturen ble jeg foret i ett sett med kjeks, kaffe, middag, vin, dessert, kaffe, sandwicher, snackbars, eggerøre, poteter, sopp, yoghurt, juice osv... I tillegg var bena mine svulmet opp etter den lange reisen, så sammenlignelsen til en elefant var påfallende. Mormor, jeg skal høre på deg neste gang jeg flyr. Valget mellom å se ut som dumbo, eller gammel dame med støttestrømper er et lett valg.
Oppsvulmede ankler
Bestefar kaller meg konsekvent for grandchildren, og dette skaper mang en morsom situasjon.
Bestefar: "Can I sit next to my grandchildren?"
Noe forfjamset flyvertinne "where are your grandchildren?"
Jeg "I am the grandchild, not plural"
Flyvertinne bryter ut i latter, peker på meg og måler meg opp med hånden sin. Grand er ordet.
Vi matet oss selv paa Heathrow for vi visste om foringen paa flyet
Singapore flyplass er saa stor at man maa ha skytrain for aa komme fra en terminal til en annen
På flyplassen i Darwin ble jeg meget skuffet over å verken bli tatt inn til forhør eller ransakelse. Mine 15 minutes of fame ble desverre ikke i "Australian border controll" selv om jeg med vilje hadde jord på turskoene mine og hadde med medisiner inn i landet. Å være nordmann i utlandet er alt for lite mistenksomt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar