Adventures ready for Adventure Tours AUSTRALIA!
Crewet:
- Guiden, herfra omtalt som mr. G (grunnet min dårlige hukommelse), gav oss en god innføring i allt og ingenting hvor hen vi dro. Trivlig fyr.
- Eloise, fra Paris, hadde hatt praksisplass på labb i Sydney.
- Manon, også fra Paris, kom til Australia for å besøke Eloise og de reiser nå sammen før de drar hjem til Paris.
- Takao, fra Japan, som hadde studert engelsk i Brisbane.
- Familie på fire bestående av Mor, Far, jente på 14 og gutt på 12 :)
- Matt, fra Slovakia.
- Tysk jente
Meg, Eloise og Manon
Mr. G <3
Mr G's fun facts:
Det er 127 000 innbyggere i Darwin. I forhold til tidligere år kommer det halvparten så mange turister til byen, mye grunnet finanskrisen i Europa. Byen ble bombet i to år av Japan i andre verdenskrig.
Området har to sesonger, wet season fra desember til mars, og dry season fra mai til oktober. Vi var derfor heldige med valg av tid å besøke nasjonalparkene på fordi det begynner å bli kaldt (red.anm. alt er relativt) og det er ikke for vått til å komme seg rundt. I løpet av wet season øker vannstanden ofte med syv meter og vi ville da ha trengt en amfibiebil for å komme oss rundt blandt amfibiene. Før nasjonalparkene blir åpnet gjøres det "crock surveys" hvor elver som tidligere har hatt høy vannstand renskes for krokodiller. Krokodillene omplasseres og nasjonalparkene blir åpnet når krokodillene er fjernet.
Opprettelsen av Litchfield nasjonalpark og mange av de andre nasjonalparkene i Nord Territoriet er et resultat av minkende bushlands grunnet gassutvinning, gruvedrift, kvegdrift og økende import og eksport fra havner. Når disse næringene ble lagt ned ble blandt annet hester, kameler, kuer og bøffaloer å finne villt i bushen. På 80-90 tallet var antallet av disse ville dyrene fra nedlagte kattlestations så høyt at Rangersene måtte skyte en god del for å kontrollere dyrebestanden. Et annet eksempel på påvirkningen fra industriutviklingen er små tettsteder midt i bushen. Vi kjørte igjennom et slikt sted, Batchelor, som oppstod grunnet Uraniumgruvedrift. Dette stedet huser nå et institutt som fokuserer på høyere utdanning til aborginere rundt om i landet, samt at tettstedet brukes til skoleekskursjoner.
Inntrykket fra setet mitt i 4WD var et tørt landskap som luktet bål. Innimellom kunne man se sotete trestammer og brente sletter. Mr G overrasket meg med å forklare at disse skogbrannene ofte var kontrollerte påtente branner. Dette er en tradisjon som Australierne har lært av Aborginerne. Aborginerne brente gresset når jorden fremdeles var våt slik at brannene var små og ikke gjorde skade på trærne. Hvis man ikke hadde brent områdene ville gresset, som blir ca. seks meter høyt, i løpet av dry season blitt knusktørt, og en eventuell skogbrann ville vært katastrofal for både vegetasjon og dyreliv. Denne kontrollerte skogbrenningene utføres ofte av aborginere som er park watchers, men sporadiske skogbranner oppstår også på grunn av lynnedslag. Skogbrannene kan observeres fra månen. Aborginerne brukte blomstringen av et tre, Malvaceae eller Fire Tree, for å bestemme når man startet skogbrenningen. Når treets lilla blomster blomstret startet mann brenningen, og når det avblomstret stoppet man.
En annen oppsiktsvekkende ting jeg observerte fra setet mitt var de store termittuene. Mr G viste oss to forskjellige typer. Katedralene er høye og klumpete, og det er skyggen mellom klumpene som danner kalde steder slik at termittene kan regulere temperaturen sin ut i fra hvor de er i tuen. De magnetiske tuene er ikke magnetiske, men de er høye, tynne og alltid vendt i Nord-Sør retning. Dette fordi når solen står høyest på himmelen er den også varmest. Fordi tuen er tynnest i Nord-Sørlig retning danner den en liten overflate den kan bli varmet opp på og den holder seg dermed kjølig. Begge disse typene termitter er gresspisende og bruker sand og ekskrement til å bygge tuene sine. De trespisende termittene lever faktisk i en symbiose med trærne i Nordterritoriet. Fordi det blir så tørt er det ingen fuktighet i jorden (red.anm. sanden) slik at når termittene spiser innsiden av treet vil treet få fktighet fra ekskrementene til termittene. Er ikke naturen vakker <3
Neste stopp var Fairway Falls hvor vi gikk på en asfaltert (!) sti langs en elv. Badet i selve elven og nede ved fossen. Mr G lagde grillpølser og crewet ble bedre kjent.
Geologisk observasjon: kvartskonglomerat med diameter 2cm, rød sandstein med bølgerifler. Avetningsmiljø elvesystem. Ellers mye rød sand over allt.
Neste stopp! Mary River.
Elvekrus på billabongen med kjempesøt mann som var bestekompis med alle krokodillene (de hadde navn). Billabong er et elvesystem som utifra det er wet season eller dry season er stor eller liten. Langs med og i Billabongen observerte vi massevis av fugler, planter og seks salties (saltvannskrokodiller)! Saltiesene holder en temperatur på mellom 30-33 grader celsius og det svømmer derfor ut og inn av vannet for å holde denne temperaturen. Hvis de blir for kalde vil de ikke greie å fungere. Mannen fortalte at på dyreprogrammer og i dyreshow hvor noen "bryter" med krokodiller blir krokodillene kjølt ned - veldig heroisk. Han fortalte også at han hadde observert filmcrew kaste søppel på krokodillene for å få en reaksjon. Krokodillene er egentlig veldig rolige dyr som bare taner, bader og spiser, men saltiene kan være agressive, og farlige for mennesker. Freshies, ferskvannskrokodiller, er mye mindre og angriper ikke mennesker. Disse blir det gjort oppdrett på for å eksportere krokodilleskinnet. Krokodillearten er over 200 millioner år gamle og de var ganske så skumle. Det finnes litt over 100 000 av dem i Australia i dag.
Han viste oss også noen langbente fugler som blir stumme så fort de lærer å mate seg selv, og fugler som så ut som de gav oss en riktig så respektfull velkomst ved å bukke. Egentlig tørket de seg bare i solen. Noen Wallabyer, små kengeruaktige dyr, var også å skimte, samt noen dingoer, som er små oransje hunder.
På kvelden var det plutselig massevis av fyrverikeri! Viste seg at 01. juli er Nordterritoriets territoriedag. HURRA!
Området har to sesonger, wet season fra desember til mars, og dry season fra mai til oktober. Vi var derfor heldige med valg av tid å besøke nasjonalparkene på fordi det begynner å bli kaldt (red.anm. alt er relativt) og det er ikke for vått til å komme seg rundt. I løpet av wet season øker vannstanden ofte med syv meter og vi ville da ha trengt en amfibiebil for å komme oss rundt blandt amfibiene. Før nasjonalparkene blir åpnet gjøres det "crock surveys" hvor elver som tidligere har hatt høy vannstand renskes for krokodiller. Krokodillene omplasseres og nasjonalparkene blir åpnet når krokodillene er fjernet.
Fun fact: på latin er Bison Bison-Bison
Opprettelsen av Litchfield nasjonalpark og mange av de andre nasjonalparkene i Nord Territoriet er et resultat av minkende bushlands grunnet gassutvinning, gruvedrift, kvegdrift og økende import og eksport fra havner. Når disse næringene ble lagt ned ble blandt annet hester, kameler, kuer og bøffaloer å finne villt i bushen. På 80-90 tallet var antallet av disse ville dyrene fra nedlagte kattlestations så høyt at Rangersene måtte skyte en god del for å kontrollere dyrebestanden. Et annet eksempel på påvirkningen fra industriutviklingen er små tettsteder midt i bushen. Vi kjørte igjennom et slikt sted, Batchelor, som oppstod grunnet Uraniumgruvedrift. Dette stedet huser nå et institutt som fokuserer på høyere utdanning til aborginere rundt om i landet, samt at tettstedet brukes til skoleekskursjoner.
Sotete trestammer og bållukt
Inntrykket fra setet mitt i 4WD var et tørt landskap som luktet bål. Innimellom kunne man se sotete trestammer og brente sletter. Mr G overrasket meg med å forklare at disse skogbrannene ofte var kontrollerte påtente branner. Dette er en tradisjon som Australierne har lært av Aborginerne. Aborginerne brente gresset når jorden fremdeles var våt slik at brannene var små og ikke gjorde skade på trærne. Hvis man ikke hadde brent områdene ville gresset, som blir ca. seks meter høyt, i løpet av dry season blitt knusktørt, og en eventuell skogbrann ville vært katastrofal for både vegetasjon og dyreliv. Denne kontrollerte skogbrenningene utføres ofte av aborginere som er park watchers, men sporadiske skogbranner oppstår også på grunn av lynnedslag. Skogbrannene kan observeres fra månen. Aborginerne brukte blomstringen av et tre, Malvaceae eller Fire Tree, for å bestemme når man startet skogbrenningen. Når treets lilla blomster blomstret startet mann brenningen, og når det avblomstret stoppet man.
Blomstene til the Fire Tree
En annen oppsiktsvekkende ting jeg observerte fra setet mitt var de store termittuene. Mr G viste oss to forskjellige typer. Katedralene er høye og klumpete, og det er skyggen mellom klumpene som danner kalde steder slik at termittene kan regulere temperaturen sin ut i fra hvor de er i tuen. De magnetiske tuene er ikke magnetiske, men de er høye, tynne og alltid vendt i Nord-Sør retning. Dette fordi når solen står høyest på himmelen er den også varmest. Fordi tuen er tynnest i Nord-Sørlig retning danner den en liten overflate den kan bli varmet opp på og den holder seg dermed kjølig. Begge disse typene termitter er gresspisende og bruker sand og ekskrement til å bygge tuene sine. De trespisende termittene lever faktisk i en symbiose med trærne i Nordterritoriet. Fordi det blir så tørt er det ingen fuktighet i jorden (red.anm. sanden) slik at når termittene spiser innsiden av treet vil treet få fktighet fra ekskrementene til termittene. Er ikke naturen vakker <3
Sååååå stor er teremittuen
Magnetic teremittuer
Neste stopp var Fairway Falls hvor vi gikk på en asfaltert (!) sti langs en elv. Badet i selve elven og nede ved fossen. Mr G lagde grillpølser og crewet ble bedre kjent.
Den aller største krokodillen - soundtrack: peter pan krokodillen
Fairway Falls
Geologisk observasjon: kvartskonglomerat med diameter 2cm, rød sandstein med bølgerifler. Avetningsmiljø elvesystem. Ellers mye rød sand over allt.
Tur i regnskogen :)
Neste stopp! Mary River.
Elvekrus på billabongen med kjempesøt mann som var bestekompis med alle krokodillene (de hadde navn). Billabong er et elvesystem som utifra det er wet season eller dry season er stor eller liten. Langs med og i Billabongen observerte vi massevis av fugler, planter og seks salties (saltvannskrokodiller)! Saltiesene holder en temperatur på mellom 30-33 grader celsius og det svømmer derfor ut og inn av vannet for å holde denne temperaturen. Hvis de blir for kalde vil de ikke greie å fungere. Mannen fortalte at på dyreprogrammer og i dyreshow hvor noen "bryter" med krokodiller blir krokodillene kjølt ned - veldig heroisk. Han fortalte også at han hadde observert filmcrew kaste søppel på krokodillene for å få en reaksjon. Krokodillene er egentlig veldig rolige dyr som bare taner, bader og spiser, men saltiene kan være agressive, og farlige for mennesker. Freshies, ferskvannskrokodiller, er mye mindre og angriper ikke mennesker. Disse blir det gjort oppdrett på for å eksportere krokodilleskinnet. Krokodillearten er over 200 millioner år gamle og de var ganske så skumle. Det finnes litt over 100 000 av dem i Australia i dag.
Gamlefar!
Den langbeinte skrikerungen
Borte borte borte - tittei!
Spiller de amerikansk fotball mon tro?
Naturfotografen i action!
Han viste oss også noen langbente fugler som blir stumme så fort de lærer å mate seg selv, og fugler som så ut som de gav oss en riktig så respektfull velkomst ved å bukke. Egentlig tørket de seg bare i solen. Noen Wallabyer, små kengeruaktige dyr, var også å skimte, samt noen dingoer, som er små oransje hunder.
Campen ved mary river wetlands
På kvelden var det plutselig massevis av fyrverikeri! Viste seg at 01. juli er Nordterritoriets territoriedag. HURRA!
Så mange fine og kule bilder Emilie!
SvarSletttakk :) Resten finner du som linker helt nederst på bloggen.
Slett