Backpacker Bestefar har Bursdag!

04. Juli: Bestefar 68 år! HURRA! Endelig kunne vi sove lenge. Lenge vil si til kl 10 om morgenen, som er ca mellom fire til fem timer lengre enn det vi gjorde i bushen. Diggers. 

Bursdagfrokost på Roma Bar:

- Indisk dahl og trippel espresso aka. black coffee på meg

- English breakfast + te på Bestefar

Tips: Roma Bar er en av de få stedene i Darwin du får gratis WiFi. (McDonalds har alltid gratis WiFi.)

God morgen bestefar!

Suit UP! Booket tur med schoonerten (seilbåt) Alfred Nobel i solnedgangen med fire retters middag! Da jeg sa til turistbookedamen at vi gjerne ville gå ned til marinaen i stedet for å bli hentet så hun himmelfallen ut. Så vi ruslet ned i finstasen og fikk med oss denne utsikten:

Marinaen i Darwin med Alfred Nobel rett bak de store bygningene

Da vi kom ned til Stokes Hill Wharf satt vi oss ned for å vente på bording, og ikke lenge etter kom en barbent brud og en brudgom gående. Det ble klappet og hoiet og bruden hoiet tilbake "He is an honest man!" 

Mafioso-bestefar og arvtaker

Vell om bord fikk vi presentert turen med ALFRED NOBEL:

Sunset Dinner aboard the "Alfred Nobel"
This unique tropical dining experience aboard the schooner Afred Nobel includes a seated gourmet style meal. 

- The meal starts with fresh breads served with Australian Olive oil, balsamic reduction and a home made dip and gourmet chicken skewers with a Malaysian Satay sauce.

- Followed by Fresh South Australian Oysters served Natural and Kilpatrick, and chilled Fresh local Tiger Prawns served with local limes and seafood sauce.

- We then fire up our BBQ and serve Wild Caught Barramundi fillets with an Asian inspired mango salsa, and Prime Beef and Semi Dried Tomato skewers, all served with a selection of garden salads.

- The meal concludes with a light dessert platter to share of tropical fruit with a chocolate fondue dipping sauce and home made macaroons.

This cruise is a must for any special occasion or the perfect finale for your Darwin experience.

Skal det være så skal det være - SKÅL!

Til bords hadde vi Bevan og Louise Brinkley, cattlefarmers og steinimportører fra Victoria! Kjempekoslig par med glimt i øyet og med masser av morsomme anekdoter. Bestefar kunne ikke slutte å si "The same age, left handed and same interests!" Bevan var interessert i geologi og hadde importert stein fra Afrika, India, Asia osv... Han hadde ikke hørt om Larvikitt, men jeg skal sende han en liten brosjyre fra NGU. De var også interesserte i båter, seiling, hadde vært i Norge på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet i Hardanger. Bra folk! Vi hadde det koselig :)

Panoramabilde av innsiden av Alfred Nobel

Solnedgangen

Lærdom fra Bevan og Louise: Australia har samme innvandringsproblematikk som Norge. 1 mill AUD$ har blitt brukt bare på sigaretter til asylsøkere. Ulovlige innvandrere lager hull på båtene sine for å bli plukket opp av coast guard. Mange dør uten å ha blitt plukket opp. I Australia kan man også Nave, men da kaller man det for the DOL. De sier at det er mange som føler at pengene "Fritter away" dvs at pga skatt og inflasjon er ikke pengene du tjener verdt noe, så hva er vitsen. Slik begynner folk på the DOL i stedet.

Bevan og Louise

Fra alvor til SPØK, tull og tøys fra Bevan og Louise:

They don't muck about = don't fool around

off like a bucket of prawns (don't use this! Louise says)

as flash as a rat with a gold tooth = å vise seg frem for mye

I have had a Captein Cook = to have a look

a dad done = to shave

let's rock and roll = let's go (no no no! That's only for old people - Louise)

Champagne i måneskinn

Stor og rød måne

En perfekt avslutning i Darwin... Nå er vi klare for nye eventyr ned mot Alice Springs!

Twin, Jim Jim & Tim

03. juli: Siste dag i kakadu nasjonalpark tok vi firehjulstrekkeren inn i rough roads. Sand, svære dumper, skarpe svinger og smale strekninger overvant skranglekassa. Morgenrodeo gjorde susen for magemusklene da vi ble slengt frem og tilbake i bilsetene. Kjempegøy! Det var likevell hakket mer behagelig med elvebåt opp Jim Jim Creeck. Solen hadde akkuratt stått opp og det lå en dis over vannet.  Kaptein Dallas fortalte om sine Aborginerforfedre og pekte ut huler langs med elven hvor man kunne finne hulemalerier. I elven kunne man se krokodillefeller. Disse er store bur med kadaver inni plassert i elven slik at en eventuell eventyrlysten krokodille kan bli fanget, drept eller forhåpentligvis relokert. Hodet til en ikke så heldig krokodille er avbildet under. Svære greier...

4.1 m crock cought at Jim Jim Crossing

Båt, og Bølgerifler i kvartsitt

Etter båtturen gikk vi en liten tur på rosa kvartsittsteiner med massevis av bølgerifler. Vi var på vei til Twin Falls, en foss med et fall på 70 meter. Ved siden av fossen var en kjempefin hvit sandstrand, og vi satt lenge i sanden og nøt synet av fossen og tok til oss omgivelsene.

Twin Falls

Tilbake til Adventure Tour bussen og mer rodeo! YEHA! Neste stopp Jim Jim Falls. For å komme frem til Jim Jim måtte vi krysse Jim Jim Crossing.

"Note: 4WD High clearance/snorkel for Jim Jim Crossing."

Adventure Tour bussen fungerte like bra til vanns og til lands (vi testet ikke ut forhåldene "i lufta med"). Jim Jim Crossing er en elv som denne dagen hadde en vannstand på 0,7m. Nemo problemo for firehjulstrekkeren. 

4WD krysset elv med vannstand 0,7m

Jim Jim crossing

Så måtte vi ta beina fatt, hoppet fra stein til stein i en kilometer før vi var fremme ved Jim Jim Falls. I og med at Mr G hadde sagt at det var alt for kaldt å bade i kulpen nedenfor fossen, så sa en liten stemme inne i hodet mitt "Challenge excepted!". Er jo tross alt nordmann. Det er bare deilig med en liten forfriskende dukkert. At det sto en håndfull med måpende, hattebærende Australiere og så på gjør det også tusen ganger morsommere å være litt tøff i trynet. Vi klatret derfor opp på en stein i kulpen og poserte triumferende forran fossen :)

Vikingene forran fossefallet på 215 meter

Ved Jim Jim var det også en liten strand litt lengre ned i elveleiet, og massevis av sommerfugler ved stien tilbake til Adventur Tour bussen.

Chillern i solen etter forfriskende bad

Strandliv

Vi spiste buritos ute i solen og pakket sammen rasket vårt. Vi kjørte gamleveien tilbake til Darwin og fikk med oss en liten skogbrann! Rart å bli oppspilt av skogbrann i grunn, men det er jo en del av kulturlandskapet i Nord Territoriet. Vi så også villhester!

SKOGBRANN!

 Trist med siste dag med gruppen. Eloise, Manon og Takao skrev hilsner i reiseboken min <3

Vell fremme i Darwin dro jeg og bestefar opp Lonely Planet Guiden, så oss ut Tim's surf and turf som kveldens spisested, og gikk feil vei :) Vi fant tilslutt frem til en restaurant med et ungt miljø og store posjoner.

Morgenstund har gull i munn :S

Do your job! Give me coffee!

02. juli: Morgendrama - hurra! Den tyske jenta gikk av skaftet da ingen vekket henne og hun ikke fikk morgenkaffe. At frokosten var over og alle var klare til å dra da hun kom tuslende ut av teltet sitt var av ingen betydning. Stemning. Mr. G sa at hun måtte vise hensyn, og at dette var vår reise også. "It's my trip! Mine!" Kjempesjarmerende. Uansett, etter å ha fått beskjed om å enten haike tilbake til Darwin, eller bli med videre satt hun seg bakerst i bussen og surmulte. Vi andre gledet oss til en dag til Ubirr, Barramundi Gorge og camping i Kakadu nasjonalpark.

Takao og Eloise 

Avreise kl 6 er litt i tidligste laget for noen i reisefølget...

Ubirr - fjellandskap med aborginmalerier
Aborginerne malte på fjellet med samme formål som lærere skriver med kritt på tavlen, bare at de ser tusen ganger kulere ut og ikke ble vasket vekk med en dryppende våt, illeluktende svamp. (Unntak: Fysikklæreren min på NTNU. Han var en reser på å få perfekt mengde med vann i svampen slik at tavlen tørket raskt og det ikke ble noen krittstriper igjen. Beundringsverdig.) Aborginerne lagde malingen sin fra disse mineralene/bergartene:

Rød = Hematitt
Gul = Limonitt, populært kalt for brunjernstein
Hvit = Pipeleire
Sort = Kull

Mr G. og sammensetningsbeskrivelsen til aborginermalingen

Meg og aborginerkengeruene

På Ubirr var det flust av malerier! For det meste var det malerier av kengeruer, men også av guder. Mr G fortalte at det var slik de unge lærte å jakte eller lærte om skapelseshistorier og om vanlig folkeskikk. Folkeskikk innebar at hvis du gjorde noe galt kunne du få beinet ditt spiddet av pinner eller bli utstøtt av stammen. Maleriene var malt på en rød siltstein med en kvartskonglomerat over. Det så veldig likt ut som bergartsformasjonene på Raipasfjellet i Alta (for de som her vært der). Fasinerende hvordan berg kan være så likt på andre siden av jordkloden. Kanskje godeste Slartibartfast (Adams, D. 1978. Hitchhiker's guide to the galaxy) har vært på fære her også ;)

rød siltstein med kvartskonglomerat over, og Bestefar

"Spiritual ancestors created the landscape its wildlife, Aboriginal people and their way of life today. As stories about these ancestors are retold, important information about traditional Aboriginal land and laws is passed through generations. For example, the spectacular electrical storms, which occur here every year, are a reminder of Namarrgon, the Lightning Man story. He wears his lightning as a band around him connecting his arms, legs and head. Stone axes on his knees and elbows make the thunder"

Aborginerguden er ganske så søt, men jeg holder meg til den Norrøne ;)

Tordenguden - Namarrgon

vs THOR <3 den norrøne guden

På toppen av fjellene så vi ned mot flomsletten Nardab, og vi så disse gule blomstene. Når disse blomstene blomstrer har ferskvannskrokodillene lagt egg. NOM NOM for aborginerne :)

Gule krokodilleblomster

WEEEE!

Neste stopp Maguk (Barramundi Gorge)! Pass opp for krokodillene!

Så vi badet...

Fin rosa kvartsitt. Du skulle vert her Andrea!

Woopsie...

Solnedgangen i Kakadu nasjonalpark

Spiste kengeru, buffaloburger, stekte poteter med ost og coleslaw - nom nom nom.

Salties & Wallabies

01. juli 06:40 Riktig dag, tid og sted, og guiden var jommenmei presis! I en filehjulstrekkerbuss (4WD) vendte vi nesen mot bushen. Vi skulle til Litchfield national park og Mary river wetlands and campsite.

Adventures ready for Adventure Tours AUSTRALIA!

Crewet:

• Guiden, herfra omtalt som mr. G (grunnet min dårlige hukommelse), gav oss en god innføring i allt og ingenting hvor hen vi dro. Trivlig fyr.
• Eloise, fra Paris, hadde hatt praksisplass på labb i Sydney.
• Manon, også fra Paris, kom til Australia for å besøke Eloise og de reiser nå sammen før de drar hjem til Paris.
• Takao, fra Japan, som hadde studert engelsk i Brisbane.
• Familie på fire bestående av Mor, Far, jente på 14 og gutt på 12 :)
• Matt, fra Slovakia.
• Tysk jente

Meg, Eloise og Manon

Mr. G <3

Mr G's fun facts:

Det er 127 000 innbyggere i Darwin. I forhold til tidligere år kommer det halvparten så mange turister til byen, mye grunnet finanskrisen i Europa. Byen ble bombet i to år av Japan i andre verdenskrig.

Området har to sesonger, wet season fra desember til mars, og dry season fra mai til oktober. Vi var derfor heldige med valg av tid å besøke nasjonalparkene på fordi det begynner å bli kaldt (red.anm. alt er relativt) og det er ikke for vått til å komme seg rundt. I løpet av wet season øker vannstanden ofte med syv meter og vi ville da ha trengt en amfibiebil for å komme oss rundt blandt amfibiene. Før nasjonalparkene blir åpnet gjøres det "crock surveys" hvor elver som tidligere har hatt høy vannstand renskes for krokodiller. Krokodillene omplasseres og nasjonalparkene blir åpnet når krokodillene er fjernet.

Fun fact: på latin er Bison Bison-Bison

Opprettelsen av Litchfield nasjonalpark og mange av de andre nasjonalparkene i Nord Territoriet er et resultat av minkende bushlands grunnet gassutvinning, gruvedrift, kvegdrift og økende import og eksport fra havner. Når disse næringene ble lagt ned ble blandt annet hester, kameler, kuer og bøffaloer å finne villt i bushen. På 80-90 tallet var antallet av disse ville dyrene fra nedlagte kattlestations så høyt at Rangersene måtte skyte en god del for å kontrollere dyrebestanden. Et annet eksempel på påvirkningen fra industriutviklingen er små tettsteder midt i bushen. Vi kjørte igjennom et slikt sted, Batchelor, som oppstod grunnet Uraniumgruvedrift. Dette stedet huser nå et institutt som fokuserer på høyere utdanning til aborginere rundt om i landet, samt at tettstedet brukes til skoleekskursjoner.

Sotete trestammer og bållukt

Inntrykket fra setet mitt i 4WD var et tørt landskap som luktet bål. Innimellom kunne man se sotete trestammer og brente sletter. Mr G overrasket meg med å forklare at disse skogbrannene ofte var kontrollerte påtente branner. Dette er en tradisjon som Australierne har lært av Aborginerne. Aborginerne brente gresset når jorden fremdeles var våt slik at brannene var små og ikke gjorde skade på trærne. Hvis man ikke hadde brent områdene ville gresset, som blir ca. seks meter høyt, i løpet av dry season blitt knusktørt, og en eventuell skogbrann ville vært katastrofal for både vegetasjon og dyreliv. Denne kontrollerte skogbrenningene utføres ofte av aborginere som er park watchers, men sporadiske skogbranner oppstår også på grunn av lynnedslag. Skogbrannene kan observeres fra månen. Aborginerne brukte blomstringen av et tre, Malvaceae eller Fire Tree, for å bestemme når man startet skogbrenningen. Når treets lilla blomster blomstret startet mann brenningen, og når det avblomstret stoppet man.

Blomstene til the Fire Tree

En annen oppsiktsvekkende ting jeg observerte fra setet mitt var de store termittuene. Mr G viste oss to forskjellige typer. Katedralene er høye og klumpete, og det er skyggen mellom klumpene som danner kalde steder slik at termittene kan regulere temperaturen sin ut i fra hvor de er i tuen. De magnetiske tuene er ikke magnetiske, men de er høye, tynne og alltid vendt i Nord-Sør retning. Dette fordi når solen står høyest på himmelen er den også varmest. Fordi tuen er tynnest i Nord-Sørlig retning danner den en liten overflate den kan bli varmet opp på og den holder seg dermed kjølig. Begge disse typene termitter er gresspisende og bruker sand og ekskrement til å bygge tuene sine. De trespisende termittene lever faktisk i en symbiose med trærne i Nordterritoriet. Fordi det blir så tørt er det ingen fuktighet i jorden (red.anm. sanden) slik at når termittene spiser innsiden av treet vil treet få fktighet fra ekskrementene til termittene. Er ikke naturen vakker <3

Sååååå stor er teremittuen

Magnetic teremittuer

Neste stopp var Fairway Falls hvor vi gikk på en asfaltert (!) sti langs en elv. Badet i selve elven og nede ved fossen. Mr G lagde grillpølser og crewet ble bedre kjent.

Den aller største krokodillen - soundtrack: peter pan krokodillen

Fairway Falls

Geologisk observasjon: kvartskonglomerat med diameter 2cm, rød sandstein med bølgerifler. Avetningsmiljø elvesystem. Ellers mye rød sand over allt.

Tur i regnskogen :)

Neste stopp! Mary River.

Elvekrus på billabongen med kjempesøt mann som var bestekompis med alle krokodillene (de hadde navn). Billabong er et elvesystem som utifra det er wet season eller dry season er stor eller liten. Langs med og i Billabongen observerte vi massevis av fugler, planter og seks salties (saltvannskrokodiller)! Saltiesene holder en temperatur på mellom 30-33 grader celsius og det svømmer derfor ut og inn av vannet for å holde denne temperaturen. Hvis de blir for kalde vil de ikke greie å fungere. Mannen fortalte at på dyreprogrammer og i dyreshow hvor noen "bryter" med krokodiller blir krokodillene kjølt ned - veldig heroisk. Han fortalte også at han hadde observert filmcrew kaste søppel på krokodillene for å få en reaksjon. Krokodillene er egentlig veldig rolige dyr som bare taner, bader og spiser, men saltiene kan være agressive, og farlige for mennesker. Freshies, ferskvannskrokodiller, er mye mindre og angriper ikke mennesker. Disse blir det gjort oppdrett på for å eksportere krokodilleskinnet. Krokodillearten er over 200 millioner år gamle og de var ganske så skumle. Det finnes litt over 100 000 av dem i Australia i dag.

Gamlefar!

Den langbeinte skrikerungen

Borte borte borte - tittei!

Spiller de amerikansk fotball mon tro?

Naturfotografen i action!

Han viste oss også noen langbente fugler som blir stumme så fort de lærer å mate seg selv, og fugler som så ut som de gav oss en riktig så respektfull velkomst ved å bukke. Egentlig tørket de seg bare i solen. Noen Wallabyer, små kengeruaktige dyr, var også å skimte, samt noen dingoer, som er små oransje hunder. 

 Campen ved mary river wetlands

På kvelden var det plutselig massevis av fyrverikeri! Viste seg at 01. juli er Nordterritoriets territoriedag. HURRA!