Siste feltdag

13.07.2013

Siste feltdagen min på Otrøya var det regn på formiddagen, men på ettermiddagen fikk jeg sneket meg ut i nogen lunde opphold for å ta de siste steinprøvene.

Ukene her på Otrøya har vært kjempefine. Jeg har samlet masser av data og steiner (32 stykker) og har mye å ta tak i når jeg kommer tilbake til Trondheim og NTNU i august.

Arbeidet

Steinprøvedag = sprettrumpe 13

Dato: 12. juli 2013

Vær: 16 grader, sol m/sky, 3m/s, 0mm regn

Hakker ut stein, geologikompass, tåken lå lavt, Steinprøveutstyr: feltbok, penn, slegge, geologikompass, geologihammer, tusjer, målt fall og fallretning, sekk med alle prøvene, steinprøve, meg med dagens blomsterbukett.

I dag samlet jeg orienterte steinsprøver. Det vil si at jeg målte og tegnet på fall og fallretning på steinene og banket dem løs fra fjellet. I dette arbeidet fikk jeg brukt ingeniørgeologikunnskapene mine da jeg lett spottet blokker som ville være lette å få ut. Jeg fikk også brukt renskespetterfaringen fra jernbaneverket til å røske ut en fin-fin stein med hjelp av et kuhjern jeg fikk låne av random bartemann.

Fra prøveområdene gikk jeg skytteltrafikk for å bære alle prøvene tilbake til min lille grønne hytte på campingen. Satser på at dette vil resultere i en sprettrumpe Jacob (pump-instruktør) verdig.

På vei tilbake fra dagens siste prøvested så jeg en heliums sommerfuglballong i luften, og sendte varme tanker til knust ukjent barn. Husker meg selv som seksåring gråtende da min rosa ponnyheliumsballong steg opp i heliumsballongdyrhimmelen, i mens mormor prøvde å trøste og bestefar gikk forbannet bort mumlende «hva var det jeg sa.»

Felt er flåtters

Dato: 11. juli 2013

12 grader, sol m/sky, 2 m/s vind, 0mm regn

Siste dag med magnetiske målinger innebar det disse type dager vanligvis innebærer:

• Plumping i myr
• Vading i høyt gress
• Dytte seg gjennom barskog
• Klatre opp og ned fjellskrenter
• Fluesvermer som følgesvenner

Landskap, jordbruksmetalldingser, hester og høyspentledning, dagens første vei, meg, tre trær som hadde veltet og to hjort på myren.

Dette har resulter i x-antall blåmerker – hovedsakelig på bein, men også noe på armer. I dag fikk jeg i tillegg minst 15 flått på beina og et lite tre i hodet. Føler meg tøff og barsk.

Fikk røkt makrell av Gabi (tysk fisker) J

Langbein

Dato: 10. juli 2013

Vær: sky, yr, 9 grader, 4m/s vind

I dag var det opphold igjen og jeg fortsatte derfor med Susceptibilitetsmåligene. Forrige gang jeg gjorde målinger hadde jeg målt på vestre side av feltområdet og jeg tok derfor for meg østre siden av området denne dagen. Jeg tuslet rundt, spiste villblåbær og så søte små kalver.

Meg med sandneset camping skilt, en liten olivinstein, fjellside, hjorteskilt, kalver, peridotitt, skog, kompass og gneis, blåbær <3

I og med at jeg går mye for meg selv har jeg begynt å snakke litt mer med meg selv enn det jeg gjorde før. Da jeg fikk en veldig høy måleverdi ropte jeg derfor ut «Shiiiiiiiit – DET var mye!». Ellers synger jeg litt for meg selv og snakker med dyrene. Jeg talte også hvor mange skritt jeg gikk fra «500m til camping» skiltet og tilbake til campingen. Det var 561 skritt. Jeg må være veldig langbeint og det forklarer hvorfor jeg føler jeg har dårlig uttelling på skrittelleren min kilometervis.

Jeg hører også mye på radio. I begynnelsen hørte jeg på radio norge, men ble til slutt gal av «de 1000 beste hittene fra 70-tallet til 2013!» Tror neppe jeg hørte 1000 forskjellige sanger. Kan tenkes de kjører de samme sangene til samme tidspunkt på dagen for musikken gikk på repeat. Nå hører jeg på P2 og føler meg veldig voksen.

Innedag :)

Dato: 09. juli 2013

Vær: Drittvær

Regn regn øsende regn pøsende regn. Regn regn deilig og vått deilig og trått.

Det er egentlig litt deilig når det er ordentlig ruskevær. Da kan man sitte inne med god samvittighet og stikke nesen så vidt utenfor hyttedøren bare for å kjenne på uværet.

En innedag passet meg også fint da bra vær og godt selskap hadde holdt meg opptatt på ettermiddagene. I dag fikk jeg derfor gjort masser av forfallent dataarbeid.

I ruskeværet passet det fint med fiskesuppe-middagsinvitasjon fra Kari og Arnfinn. Her på Sandneset camping lider jeg ingen nød. De fleste som bor her er fiskere og majoriteten er tyske. Jeg tror også jeg vekker «barnebarn» instinktet i dem, fordi de alle er 50+. Første dagen jeg kom til campingen fikk jeg hjemme-einerøkt laks av Arfinn, av Max og Liba fikk jeg selvfisket sei og makrell og nå fikk jeg middag J

Av Liba og Max fikk jeg også et skiferhjerte som Max hadde laget selv. Han er skiferkunstner på fritiden, og vi kunne derfor snakke stein sammen.

Hjemmeeierøkt laks & Skiferhjerte, makrell og sei

Susceptibilitetsmålinger med påfølgende spontanlunsj

Dato: 08. juli 2013

Vær: 11 grader, 0-0.1mm regn, 9m/s vind

I dag målte jeg bergets evne til å være magnetisert. Dette gjør jeg med en liten gul susceptibilitetsmåler som ser ut som en god gammeldags gul lommelykt. Ganske mye lettere enn magnetometerryggsekken. Nede i en hage kom jeg i snakk med et pensjonistpar som inviterte meg på lunsj. De het Aud og Arne og huset var fritidsboligen deres. De bodde selv i Oslo og deres eldste datter hadde barn som gikk i Ramstadveien barnehage. Verden er liten.

Susceptibilitetsmåler & gangen til Aud og Arne

Når jeg gjør magnetiske linjer må jeg være i bevegelse, mens når jeg gjør susceptibilitetsmålinger får jeg tatt en bedre titt på steinen rundt meg. Området jeg gjør målinger på har vært under veldig høye temperatur og trykkendringer og har derfor mange fine strukturer og farger.

Jeg fant også en stein som så ut som Darth Vader :D

"On the mafic side I sense you are"

Ble’ru Våt å?

Dato: 07. juli 2013

Vær: 11 grader, sol, 12 m/s vind, 0mm regn

Hver morgen sender jeg en melding til mamma hvor jeg rapporterer at jeg drar ut, og når jeg er ferdig for dagen sender jeg en melding om at jeg er tilbake. I dag sendte jeg et bilde av skyggen min i gresset. Jeg fikk responsen «Teletubbie!». I tillegg til denne beskrivelsen har jeg blitt spurt «Er du fra månen du da?» og «kommer du fra Google?». Sistnevnte så ganske så skuffet ut da jeg forklarte at jeg gjorde magnetiske målinger for å kartlegge berget. Aner meg at han ønsket å bli google-maps-kjendis, men hva gir du meg? Tror neppe Google setter inn ressurser for å ansette en sommerstudent til å gå på kryss og tvers i Ugelvikområdet på Otrøya i to uker.

Gjørmeben, foldefjell, peridotittbrudd, meg og magnometer, pauseutsikt, teletubbie, utsikt, gneis, blåbær og hvitt skum på bølgetoppene.

I dag fikk jeg også virkelig erfare hvorfor området «Våtå» heter Våtå. Jeg har tidligere greid å smyge meg igjennom dette området to ganger tidligere med kun litt fuktige fjellstøvler, men jeg antar at «Third time is the charm». Med gjørme til langt opp på låret sa jeg til meg selv «Jøss – er du våt å? Ja – gikk i Våtå. Ja da blir a våt då.»

Senere på dagen ble jeg i tillegg skremt av lumske fugler som gjemte seg i lyngen. De satt der helt til jeg bare var en halv meter fra dem for så å flakse opp rett opp i fleisen på meg. Jeg som ellers føler meg ganske så barsk, med magnetometeret mitt, skrek til i heftig jomfru-i-nød-stil. Senere ble jeg også overrumplet av to måkebarn med påfølgende hærskare av måker. Hva jeg gjør for vitenskapen…

På kvelden ble jeg invitert på dessert og voksenbrus hos Max og Liba sammen med Arnfinn og Kari. Max er tysk og Liba er tsjekkisk. Max snakker tysk, engelsk og fransk, mens Liba snakker tsjekkisk, russisk og tysk, og forstår noe norsk. Samtalen gikk dermed i et sammensurium av hovedsakelig engelsk, norsk og tysk.